Seksuelle dysfunksjoner (2025)

• Det anbefales at man aktivt spør om pasientens seksualfunksjon
• Det foreslås at leger som behandler kvinner med risikofaktorer for seksuelle dysfunksjoner bør etterlyse disse og tilstrebe å gi enkle råd.
• Det anbefales at for diagnose av seksuell dysfunksjon, en medisinsk, seksuell og psykososial anamnese bør tas1.
• Det foreslås at hvis behandling overstiger egen kompetanse, bør pasienten henvises videre til spesialist i klinisk sexologi, fortrinnsvis med en mistenkt diagnose. Eventuell også til psykolog og fysioterapeut.

Seksuelle dysfunksjoner kan være livslange eller ervervede, situasjonsbetingede eller generaliserte 2.

Definisjonen av seksuell dysfunksjon er basert på “consensus statement” fra den fjerde Internasjonale Konsultasjonen om Seksuell Medisin, som har som målsetning å være mest mulig evidensbasert 3.

Kvinnelig libidolidelse/mangel på seksuell interesse eller lyst
Vedvarende eller tilbakevendende mangel på seksuelle eller erotiske tanker og fantasier, og lyst på seksuell aktivitet 3. Det kan være vanskelig å skille mellom manglende sexlyst og respons lidelse, derfor har det i DSM-5 blitt slått sammen til “sexuell interest and arousal disorder (SIAD). 

Kvinnelig seksuell respons lidelse
Vedvarende eller tilbakevendende vansker med å oppnå eller opprettholde seksuell respons til fullført seksuell aktivitet . Se også “kvinnelig libidolidelse”.

Orgasmelidelse (female orgasmic disorder, FOD)

Betydelig forsinket, sjelden eller manglende orgasme, og/eller betydelig nedsatt styrke av orgasmeopplevelsen.

Smerte i bekken og kjønnsorganer ved samleie (kvinnelig genitopelvic pain disorder, GPPD)
Persisterende eller tilbakevendende problemer med minst ett av disse:
(i) vaginal penetrasjon ved samleie; (ii) betydelige smerter i vulva, vagina eller bekkenet under seksuell kontakt; (iii) betydelig angst for smerter i vulva, vagina eller bekkenet i påvente av, under eller etter genital kontakt; eller (iv) betydelig hyperton bekkenbunnsmuskulatur med eller uten genital kontakt (vaginisme). Vulvodyni og vaginisme blir omtalt i detalj i kapittelet om vulvasmerter.

Persisterende genital respons (persistent genital arousal disorder, PGAD).
Spontan uønsket genital opphisselse uten seksuell lyst, som kan være ubehagelig og ikke reduseres etter minst én orgasme, samt at følelsen av opphisselse kan vedvare timer eller dager 4.

Postcoital syndrom
Negative følelser og/eller fysiske symptomer som hodepine, sykdomsfølelse, utmattelse etter seksuell aktivitet.

Hypohedonisk orgasme
Lite seksuell nytelse ved orgasme.

Smertefull orgasme
Smerter i genitalia eller bekkenet under eller kort tid etter orgasme.  

Seksuelle problemer er svært vanlige og nesten halvparten av alle kvinner rapporterer på et tidspunkt problemer med libido, seksuell respons, orgasme eller smerter under samleie 56. For å motvirke “over-medikalisering“, er det viktig å skille mellom problemer og dysfunksjoner. For å kunne klassifiseres som seksuell dysfunksjon, må problemet forårsake personlig eller interpersonell belastning («distress»), ha vart i minst tre måneder (for dyspareuni en måned) og oppstå i > 75% av alle seksuelle hendelser 273.  Seksuelle dysfunksjoner forekommer blant 10-15% av kvinner, med overlappende biologisk, psykologisk og interpersonal etiologi 8697 .

I en amerikansk studie fant man at lav lyst var det vanligste seksuelle problemet, og var forbundet med personlig belastning i 10-14% av tilfellene 10. Lav opphisselse og orgasmevansker var noe mindre utbredt (21%), og var forbundet med belastning hos 5% av kvinnene 10. Smertelidelser er mest utbredt blant kvinner under 30 år 611. Seksuell aktivitet, libido og respons avtar med økende alder, spesielt rundt menopause 125697. For kvinner som er seksuelt aktive i sen menopause, øker ikke forekomsten av seksuell dysfunksjon 13. Imidlertid synker frekvensen av seksuell aktivitet, og problemer hos partner øker 13.

Seksuell dysfunksjon hos kvinner er sterkest knyttet til dårlig fysisk og mental helse, partners seksuelle problemer, samlivsproblemer, andre genitale- og urinveisproblemer, kvinnelig genital mutilering og seksuelle overgrep.

Flere faktorer er vanligvis involvert, derfor anbefales en bio-psyko-sosial tilnærming.

Risikofaktorer14815166971117

• Psykologisk (depresjon og angst, stemningslidelser, dårlig kroppsbilde pga descens, utlagt tarm etc., stress, tretthet, infertilitet, røyking, alkohol, post-traumatisk (tidligere fysiske eller seksuelle overgrep, vanskelig barndom)
• Relasjonell (samlivsproblemer, vold, kulturelle begrensninger)
• Farmakologisk (de fleste antidepressiva (spesielt SSRI), antipsykotika, benzodiazepiner, betablokkere, kombinasjons-p-piller, aromatasehemmere)
• Kreft og behandling for kreft (spesielt bryst- og annen gynekologisk kreft, ikke-nervesparende kirurgi, hysterektomi)
• Gynekologisk (graviditet, postpartum, amming, genital descens, urininkontinens, infertilitet, endometriose, prematur ovarialsvikt, PCOS, myoma uteri, genitourinary syndrome (GSM)
• Postoperative smerter
• Nevrologisk (ryggmargsskade, øvre motornevronskade, MS, perifer nevropati, parkinsons)
• Endokrinologisk (hyperprolaktinemi, dysfunksjon i hypothalamus-hypofyse-gonadal-aksen, lav androgen aktivitet, diabetes mellitus, hyper-og hypothyroidisme)
• Vaskulær (arteriosklerose, traume, nyresvikt)

• Anatomisk (status etter genital mutilering, traume)
• Dysfunksjoner (urininkontinens under samleie, smerter, bekkenbunnsdysfunksjon, LUTS (lower urinary tract symptoms))
• Dermatoser (Lichen sclerosus, Lichen ruber, eksem)
• Langvarige smertetilstander (endometriose, irritabel blære og andre smertetilstander i blære, vulvodyni, bekkenbunnsdysfunksjon, vaginisme, postoperative smerter, fibromyalgi, reumatoid artritt)
• Overvekt
• Sosioøkonomisk status (avhengig av alder og problem kan både lav og høy utdanning være en risikofaktor. Dårlig økonomi er en uavhengig risikofaktor)
• Seksuell dysfunksjon hos partner
  
  

Medisiner som kan gi seksuelle bivirkninger hos kvinner

Det er viktig å understreke at de fleste som bruker følgende medisiner, tåler dem godt og ikke opplever seksuelle bivirkninger. Alle endringer i medisinering bør diskuteres med legen. Ved enkelte helsetilstander vil endring eller seponering i medisineringen føre til betydelig forverring av hovedsykdommen og bør derfor unngås eller gjøres etter nøye overveielse i samarbeid med legen.

Aktuelle medikamenter

• SSRI, SNRI, antipsykotika, benzodiazepiner. Ved antidepressiva-indusert seksuell dysfunksjon, har studier vist effekt av å legge til Buproprion i høyere doser. Bytte fra et førstegenerasjons antipsykotikum til Olanzepine kan forbedre seksualfunksjonen hos kvinner, men studien hadde enkelte svakheter, og anbefales kun etter diskusjon med behandlende lege 18.

• Antiepileptika
• Antihistaminika
• Beta-blokkere
• Hormonelle prevensjonsmidler; kombinasjonspreparater, GnRH-analoger
• Aromatase inhibitorer (letrozol, anastrosozol) 

De aller fleste kvinner godtar eller ønsker at gynekologen etterlyser generelle og mere spesifikke spørsmål om seksualfunksjonen. To spørsmål kan enkelt brukes: “Er du seksuelt aktiv?” og “Har du problemer med sexuallivet ditt, du ønsker å ta opp?”, eller “Denne plagen har kanskje en betydning for samlivet med din partner?”.

En fokusert medisinsk, seksuell og helst psykososial anamnese bør identifisere problemet, medvirkende faktorer inkludert partner- og medikamentelle faktorer, samt spesielle sårbarheter og alvorlighetsgraden av plagene.

En gynekologisk inspeksjon bør alltid gjennomføres med fokus på dermatoser, atrofi og behåring (binyreproblemer). En bimanuell undersøkelse er indisert ved smertetilstander. Ved smerter i skjedeinngangen, eller overfladisk dyspareuni, se kapitellet om kroniske smertetilstander i vulva. Galactoré må utelukkes. Vi anbefaler tilstedeværelse av et ekstra helsepersonell under hele den gynekologiske undersøkelsen.

Serumanalyser er kun indisert ved mistanke om en konkret tilstand (f.eks hypothyreose). 

Ved alvorlig og residiverende (post-)coital hodepine, bør man overveie cerebral CT angiografi for å utelukke potensielt livstruende tilstand 19.

For å spare tid, eller i forskningssammenheng, kan spørreskjema brukes i forkant av undersøkelsen. Disse erstatter ikke klinisk anamnese og undersøkelse.For norske versjoner av internasjonalt validerte skåringsvertøy, se: helsebiblioteket.no.

Samtaleterapi  

Det er ikke nødvendig med spesifikk terapi utdannelse, men et inkluderende og utvidet syn på seksualitet og øve på å bli komfortabel med å gjøre seksualitet til en del av samtalen 21. Kartlegg problemet, pasientens oppfatninger og kunnskaper om helse, anatomi, normalitet og akseptabel praksis. Pasienten definerer selv, om/i hvor stor grad evt. redusert funksjon er et problem og hvilket mål for behandlingen hun har. Vurder og diskuter om/evt. når partner bør være med på samtale/informasjon.

PLISSIT modellen anbefales som beskriver ulike nivåer man kan forholde seg til og behandle pasientens seksuelle problemer (III-IV).

Psykoseksuell behandling 2219

Sexologisk behandling og evt bruk av seksualtekniske hjelpemidler kan anbefales ved libido-, respons- og orgasmelidelser (III-IV). Vurder samarbeid med sexologiske rådgivere som kan følge opp øvelser i behandlingsforløp, også som hjelp til å finne seg tilrette med endret seksualitet etter kirurgisk behandling. Kognitiv terapi og mindfulness med fokus på seksualitet har vist god effekt på problemer innen libido-, respons- og orgasmelidelser (II-III) 2324.

Pasienter med depresjon og angst, seksuelle overgrep eller vanskelige forhold i barndommen trenger ofte behandling hos psykolog/psykiater med kompetanse innen seksualitet.

Behandling av somatiske tilstander 1 

• Ved fedme har vektnedgang vist å ha positiv effekt på seksualfunksjonen 16.
• Vaginale plager etter lokal stråleterapi kan behandles med lokale østrogener (I) eller lokal benzydamine (uregistrert i Norge, men kan skaffes fra Sverige via reseptfritak)(I). Dilatatorer eller vaginalt samleie er viktig for å motvirke sammenvoksninger (II). Hyperbar oksygenterapi og kirurgisk rekonstruksjon har usikker effekt (III) 25. Mer informasjon finnes i kapittelet om seneffekter etter sykdom og behandling av cervixcancer.

• Stønad til sexhjelpemidler kan søkes om på vegne av pasienten ved redusert eller ingen seksuell funksjonsevne når medisinsk behandling ikke har effekt. Problemet må forventes å vare i over 2 år. Bestillingsskjema finnes på NAV sine hjemmesider. Dette fylles ut og sendes til leverandør.
• Kirurgisk behandling av stressinkontinens og genital descens, samt hysterektomi på benign indikasjon forbedrer i gjennomsnitt den seksuelle funksjonen, (III) 2627282930. Kirurgisk behandling bør ikke gjøres med seksuell dysfunksjon som eneste indikasjon grunnet risiko for dyspareuni og postoperative smerter. Det er ikke mulig å predikere hvem som får slike komplikasjoner etter et kirurgisk inngrep.

Medikamentell behandling 1 

Kvinnelig libidolidelse/ mangel på seksuell interesse eller lyst

• Bupropion (off label, men noen foreslår dette både under og utenom SSRI-behandling) 31.
• Flibanserin og bremelanotid er FDA godkjent, men ikke registrert i Europa 32.

Ved peri/postmenopause (inkl tidlig- eller iatrogen menopause)

• Systemisk MHT – transdermal bør benyttes fremfor peroral behandling (peroral MHT øker SHBG og minsker testosteronnivå) 33.
• Tibolone – mixed data 33.
• Testosteronbehandling kan være aktuelt for postmenopausale kvinner med nyoppståtte problemer med manglende sexlyst. Det er ikke dokumentert effekt av testosteron hos de perimenopausale. Se detaljer om Testosteronbehandling i kapittelet om Menopause (I-III)10

Smerte i bekken og kjønnsorganer ved samleie (kvinnelig genitopelvic pain disorder, GPPD) 34

• For smerter i skjedeåpning (vulvodyni) vises til kapitellet om Kroniske smertetilstander i vulva. 
• Glidemidler (vann-, silikon- eller oljebaserte). Obs silikonbaserte glidemidler kan skade silikon leketøy, og oljebaserte glidemidler kan skade latex kondomer.
• Vaginale fuktighetskremer (hormonfrie) kan være nyttig hvis østrogen er kontraindisert eller uønsket, oppfordre kvinne å etterlyse på apoteke.
• Ved lav østrogen kan man forsøke lokale østrogener eller lokal DHEA (Prasteron).
• Lidokain - 5% salve (reseptfri) eller 2% gel (reseptplikt) - kan brukes for midlertidig symptomlindring i skjedeåpning før eller etter samleie. 
• Botulinumtoxin injeksjoner, vaginale/rektale benzodiazepiner og medikamenter mot muskelspasmer kan være aktuelle ved alvorlig bekkenbunnsdysfunksjon i kombinasjon med fysioterapi
• Ved hyppige vulvovaginale soppinfeksjoner eller hyppige genital herpesresidiver kan supresjonsbehandling være aktuelt for å nedregulere betennelse og hypersensitivitet i vulva. 

Orgasmelidelse (female orgasmic disorder, FOD)

Det finnes ikke medisiner indisert for kvinnelig orgasmelidelse. 

Persisterende genital respons (persistent genital arousal disorder, PGAD) 4

Behandling er avhengig av nivå av lesjon og kan kreve tverrfaglig tilnærming. Ved synekier i klitorisforhud (klitoris fimose) kan adhesiolyse hjelpe. I tilfelle pudendalnevropati kan fysioterapi, blokkader med lokalanestetika og/eller steroider og/eller botulinumtoxin være aktuelt. Ved patologi ved nivået av nerveroter, cauda equina eller ryggmarg kan fysioterapi, nervemodulering eller kirurgi vurderes. Symptomatisk behandling av PGAD kan inkludere medikamenter mot nevropatiske smerter, f.eks amitriptyllin, nortriptyllin, gabapentin, pregabalin, duloxetin osv. Kombinasjon med fysioterapi og psykologisk behandling er ofte aktuell.

Fysikalsk behandling

Fysioterapi har vist seg å være gunstig for å øke libido, forbedre orgasme, redusere smerter og generelt øke tilfredsheten med sex. Behandlingen kan inkludere ulike metoder som biofeedback, bekkenbunnstrening, elektrostimulering og avslapningsøvelser (III-IV).

Forslag på fysioterapeuter finnes her: quintet.no og her: vulva.no

Behandling som ikke har påvist effekt

• Laserbehandling
• Kosttilskudd