LDL-kolesterol

Pasientforberedelse
S-LDL-kolesterol bør ikke bestemmes ved pågående akutt sykdom, fordi verdiene da kan være lavere enn vanlig. En bør vente med analyse til tre uker etter lett sykdom, og tre måneder etter alvorlig sykdom som hjerteinfarkt.

Prøvemateriale

Serum

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

Holdbarhet

• Serum: 7 døgn
• Li- Heparinplasma: 24 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

LDL-partikler er sluttproduktet etter nedbrytningen av de triglyceridrike VLDL-partiklene. Det mest karakteristiske apolipoproteinet er apolipoprotein B-100. LDL-partikler har relativt lang halveringstid (3-4 døgn, med individuelle forskjeller) og blir dermed den kvantitativt dominerende lipoproteinfraksjonen i plasma. LDL-partiklene tas opp av de fleste cellene i kroppen ved at de bindes til spesifikke reseptorer. Cellene regulerer reseptorkonsentrasjonen etter kolesterolbehovet. For eksempel sees høyt innhold av LDL-reseptorer i celler i leveren, som trenger kolesterol for gallesyresyntese og i organer som lager steriodhormoner (binyrer, testikler og ovarier). En annen type reseptor, «scavenger-reseptor, finnes bl.a. på makrofager. Økt opptak av LDL-partikler via slike reseptorer kan føre til kolesterolavleiring i vevsmakrofager i karveggene og dermed resultere i arteriosklerose. Det er vist at s-LDL-kolesterol er en viktig selvstendig risikofaktor for utvikling av arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, med økt risiko ved høye verdier.

Vurdering av risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom, spesielt hvis s-kolesterol er forhøyet. Oppfølging av behandling hos pasienter som har kjent arteriosklerotisk hjerte-karsykdom. 

Referanseområdene må ikke forveksles med ønskelig nivå, se under tolkning. Gravide har noe høyere verdier.

Tilgjengelig ved forespørsel

Risiko for arteriosklerotisk hjerte-karsykdom øker hvis s-LDL-kolesterol er over 3 mmol/L. For personer som av andre årsaker er vurdert å ha økt risiko for slik sykdom, gjelder lavere grenser. Det samme gjelder ved sekundærprofylakse hos pasienter med etablert arteriosklerotisk hjerte-karsydom. Faktorer som også tas i betraktning ved risikovurdering er røyking, høyt blodtrykk, inaktivitet, alder, kjønn, arvelig belastning og diabetes mellitus.

Høye verdier av s-LDL-kolesterol sees ved to primære hyperlipoproteinemier: Hos de fleste med familiær hyperkolesterolemi (defekter i opptaket av LDL-partiklene) og hos 70% av pasientene med familiær kombinert hyperkolesterolemi. Sekundære hyperlipoproteinemier kan også gi høyt s-LDL-kolesterol og forekommer ved hypotyreose og visse nyresykdommer. Høye verdier er ellers assosiert med uheldige kostvaner, som høyt inntak av fett og da særlig mettet fett.

Lave verdier kan sees bl.a. ved alvorlig leverskade og hypertyreose. Fall i s-LDL-kolesterol, men ikke nødvendigvis lave verdier, sees ved inflammasjoner. Reduksjon med 30% sees for eksempel 1-2 uker etter et hjerteinfarkt, med økning til tidligere nivå først etter 2-3 måneder.