Antifosfolipidsyndrom, utredning

Prøvemateriale

Serum til Kardiolipin IgG og IgM og Beta2-Glykoprotein I IgG og IgM.

Citrat-plasma til Lupus antikoagulant SCT og DRVVT.

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Citrat-plasma

Prøvene må tas på sykehuslaboratorium fordi citratplasma til Lupus antikoagulant krever spesiell behandling og må fryses raskt etter prøvetaking.

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum.

Plasma fra 2 Citrat-plasma rør

Prøvebehandling

Plasma avpipetteres umiddelbart i to plastrør uten tilsetning. Ved avpipettering må det være ca. 1 cm plasma igjen over blodlegemene.

Prøvene fryses umiddelbart etter avpipettering

Holdbarhet

• Serum: 7 døgn
• Plasma: Fryses umiddelbart

Feilkilder

Lupus antikoagulant bør i utgangspunktet ikke tas under pågående antikoagulasjonsbehandling.

Anbefalinger

• Warfarin: Prøve kan tas ved INR< 3,0, men helst to uker etter seponering (hvis mulig). Vurder lavmolekylært heparin i mellomtiden.
• Lavmolekylært heparin: Prøve kan tas rett før neste injeksjon (bunnkonsentrasjon).
• DOAK: Seponer DOAK i minst 2-4 dager før prøvetaking (hvis mulig). Vurder lavmolekylært heparin i mellomtiden

Analysen utføres ved

Medisinsk biokjemi, Kristiansand og Enhet for immunologi, Kristiansand.

Lupus antikoagulant analyseres for tiden på OUS Rikshospitalet (16.06.23)

Forventet svartid for rutineprøver

Antistoffanalysene (immunologi): 2-3 ganger i uka

Lupus antikoagulant: Sendes for tiden til OUS, Rikshospitalet.

Antifosfolipidsyndrom (APLS) er en tilstand med økt risiko for trombose og svangerskapskomplikasjoner som kjennetegnes ved tilstedeværelse av ett eller flere antifosfolipid-antistoffer (rettet mot lipidmembraner) samtidig med vaskulær trombose og/eller svangerskapsmorbiditet. APLS kan være primær eller sekundært til annen autoimmun sykdom.

Laboratorieutredningen består av Lupus antikoagulant og Kardiolipin IgM og IgG og Beta2-Glykoprotein I IgM og IgG. Besvares samlet. Se gjerne enkeltanalysene i Laboratoriehåndboka, og vær særlig oppmerksom på interferens av antikoagulantia på Lupus antikoagulant.

• Venøs og/eller arteriell tromboembolisme uten kjent årsak, fortrinnsvis hos pasienter under 50 år
• Residiverende spontanaborter eller andre tromboemboliske svangerskapskomplikasjoner.
• Trombose på uvanlig lokalisasjon
• Trombotiske komplikasjoner/ svangerskapskomplikasjoner assosiert med autoimmun sykdom

Se:

Lupus antikoagulant, se svarrapporter fra OUS, Rikshospitalet.

Kardiolipin og Beta2-Glykoprotein I

For å stille diagnosen må minst ett klinisk kriterium og minst ett laboratoriekriterium være til stede :

Kliniske kriterier

1. Vaskulær trombose
2. En eller flere kliniske episoder med arteriell, venøs eller småkarstrombose.
3. Svangerskapskomplikasjoner
4. Ett eller flere uforklarte dødsfall av morfologisk normalt foster > 10 uker, eller
5. En eller flere premature fødsler av morfologisk normalt barn < 34 uker på grunn av alvorlig preeklampsi, eklampsi eller placentasvikt, eller
6. Tre eller flere uforklarte etterfølgende spontanaborter før 10. svangerskapsuke

Laboratoriekriterier

1. Positiv Lupus antikoagulant ved to anledninger med mer enn 12 ukers mellomrom
2. Kardiolipin IgG og/eller IgM ved to anledninger med mer enn 12 ukers mellomrom
3. Beta2-Glykoprotein I IgG og/eller IgM ved mer enn to anledninger med mer enn 12 ukers mellomrom

Risiko for tromboembolisme øker med økende antall analyser med patologisk resultat. Grenseverdier/svakt positive resultater kan forekomme forbigående etter infeksjoner, ved kreftsykdom, som reaksjon på enkelte legemidler og ved høy alder. Dette gjelder særlig IgM-analysene.