LD

Sist oppdatert: 16.02.2024
Akkreditert: Ja, ISO 15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelser:

Unngå stor fysisk aktivitet like før prøvetaking.

 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

 

Prøvevolum

Minimum: 0,5 mL serum

 

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer

 

Holdbarhet

  • Serum: 7 døgn
  • Li- Heparinplasma: 4 timer i romtemperatur. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

 

Analysen utføres ved

  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand

 

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

Bakgrunn 

Laktatdehydrogenase (LD) finnes i cytoplasma i alle kroppens celler og katalyserer omdannelsen av L-laktat til pyruvat. Reaksjonen er reversibel og ved fysiologisk pH er likevekten sterkt i favør av den omvendte reaksjonen. Enzymkonsentrasjonen er i ulike vev 1500 til 5000 ganger høyere enn i plasma. Dersom erytrocytter eller andre LD-rike vev som hjerte- og skjelettmuskulatur eller lever skades, vil økningen kunne bli svært høy. LD er således en uspesifikk markør for celleskade.

Indikasjoner 

Mistanke om hemolyse/ineffektiv erytropiese (sammen med s-haptoglobin), og for å vurdere grad av hemolyse. LD benyttes som prognostikum og for å følge sykdomsutviklingen ved maligne sykdommer, spesielt innen hematologisk onkologi.

Referanseområder 

Referanseområder
1-9 år 100 - 400 U/L
10 - 69 år 105 - 205 U/L
≥ 70 år 115– 255 U/L

 

Kommentarer til referanseområdene
Referansegrenser for voksne er hentet fra (1). Referansegrenser for barn er hentet fra (2).

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Kun høye verdier har klinisk betydning.

 

S-LD er en uspesifikk indikator på celleskade, og høye verdier kan sees ved en rekke tilstander, som hemolytiske anemier, megaloblastanemier, lymfomer, myelogene leukemier, myelomatose, lungeemboli, hepatitt, leverstuvning, akutt hjerteinfarkt, nyreinfarkt, samt ved flere andre maligne lidelser. LD er derfor lite nyttig rent diagnostisk men benyttes mye som tumormarkør til å følge effekt av behandling. Økning opp til to ganger utgangsverdi sees ved maksimalt muskelarbeide. Moderat økning forekommer i 3. trimester av normale svangerskap.

 

Feilkilder: In vitro hemolyse i prøven gir falskt for høye verdier.

Referanser 

  1. Referanseområde hos voksne er hentet fra Nordic Reference Interval Project (NORIP) Scand J Clin Lab Invest 2004;64:271-84.
  2. Ghoshal AK, Soldin SJ. Evaluation of the Dade Behring Dimension RxL: integrated chemistry system-pediatric reference ranges. Clin Chim Acta 2003;331:135-46.