Anti-TPO

Sist oppdatert: 15.02.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.9
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Prøvemateriale

Serum

 

Prøvetaking
 
Prøvevolum
Minimum: 0,5 mL serum.
 
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
 
Oppbevaring og holdbarhet

Serum: 7 døgn

Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

Langvarig bruk av stase i forbindelse med prøvetaking kan påvirke prøvesvaret

 
Analysen utføres ved
Medisinsk biokjemi, Kristiansand
Medisinsk biokjemi, Arendal
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres hverdager

Bakgrunn 

Sykdommer i glandula thyreoidea kan gi opphav til dannelse av antistoffer (autoantistoffer) mot ulike antigener i kjertelen. Anti-TPO er antistoff rettet mot enzymet peroxidase i follikelcellene i skjoldbruskkjertelen. Før antigenets natur var kjent ble antistoffet betegnet antistoff mot tyreoideas mikrosomantigen.

Indikasjoner 

Mistanke om autoimmun tyreoiditt eller subklinisk hypotyreose.

Referanseområder 

Referanseområder
Kvinner og menn: ≤ 40 IE/mL

 

Kommentarer til referanseområdene
Verdier 40-100 IE/ mL angis som gråsoneverdi.

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Høye verdier forekommer hos de fleste pasienter med autoimmun tyreoideasykdom, spesielt ved Hashimotos tyreoiditt. Testen er også ofte positiv ved Graves sykdom. Selv personer uten kjent sykdom kan ha forhøyet anti-TPO med en forekomst fra 5 til 10%. Denne andelen øker med alderen og er mest fremtredende hos kvinner. Nyere testmetoder er mer sensitive og spesifikke enn metoder som var i bruk tidligere. Tilstedeværelse av anti-TPO innebærer økt risiko for utvikling av hypotyreose. Antistoffnivået vil vanligvis holde seg høyt i mange år hos pasienter med gjennomgått autoimmun tyreoideasykdom. Det har liten eller ingen hensikt med gjentatte målinger av anti-TPO ved behandlingsoppfølging av tyreoideasykdom.