Glukokortikoidindusert (iatrogen) binyrebarksvikt

08.03.2022Versjon 0.8Forfatter: Kiarash Tazmini, Marianne Grytaas, Anders P. Jørgensen, Marianne Øksnes, Eystein S. Husebye, Birgitte Nellemann

Bakgrunn 

Glukokortikoider brukes i behandling av mange sykdommer, og er den vanligste årsaken til binyrebarksvikt. Risikoen for bivirkninger øker jo høyere dosen er og jo lengre behandlingen varer.

Årsaker 

Inntak av glukokortikoider hemmer hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen via negativ tilbakekobling. I tillegg til peroral behandling kan intraartikulære og intramuskulære injeksjoner, steroidholdige kremer/salver, nesespray, øyedråper og inhalasjonssteroider gi binyrebarksvikt. Behandling i mer enn 2-3 uker med farmakologiske glukokortikoiddoser øker faren for iatrogen binyrebarksvikt etter seponering, og en bør vurdere nedtrapping.

Klinikk 

Langtidsbehandling med glukokortikoider ( > 3 uker) kan gi iatrogen Cushings syndrom med osteoporose, abdominal adipositas, diabetes mellitus, hypertensjon, hudatrofi, akne, infeksjoner og glaukom. Ved iatrogent Cushings syndrom må en mistenke at det samtidig foreligger utilstrekkelig egenproduksjon av kortisol.

 

Symptomer og tegn på kronisk binyrebarksvikt etter seponering er fatigue, slapphet, nedsatt appetitt, kvalme, vekttap, abdominale-, muskel- og leddsmerter, nedsatt libido, ortostatisk hypotensjon, hyponatremi, psykiatriske symptomer (forvirring, depresjon, psykose). Hyperpigmentering ses ikke ved iatrogen binyrebarksvikt.

 

Akutt binyrekrise kan utløses av akutt traume/infeksjon under kronisk behandling med glukokortikoider i nær fysiologiske doser (< 7,5 mg prednisolon eller tilsvarende). Typiske symptomer er hypotensjon, abdominale smerter, redusert appetitt, kvalme, oppkast, forvirring, feber, hyponatremi, hyperkalemi og hypoglykemi.

Diagnostikk 

Det er ikke nødvendig å gjøre diagnostikk før glukokortikoiddosen er nær fysiologisk (< 7,5 mg Prednisolon). Mål s-kortisol i morgenblodprøve etter 24-48 timers pause med glukokortikoider. S-kortisol i øvre tredel av referanseområdet indikerer normal binyrebarkfunksjon. Ved klinisk mistanke om binyrebarksvikt og S-kortisol under dette nivået kan det gjøres Synacthentest for å avklare binyrebarkfunksjonen. Synacthentest gjøres som regel først når glukokortikoiddosen er trappet ned til en fysiologisk dose svarende Prednisolon ≤ 5 mg/døgn. For gjennomføring og tolkning, se Synacthentest, binyrebarksvikt.

 

Prednisolon og andre syntetiske glukokortikoider medbestemmes i liten grad i moderne kortisolassay og gir ingen interferens om massespektrometri benyttes.Påvisning av syntetiske steroider kan gjøres i vanlig serumprøve: Syntetiske steroider

Behandling 

Målet med behandlingen er å ha kontroll på den underliggende sykdommen, og samtidig unngå symptomer på binyrebarksvikt. Pasienter med iatrogen binyrebarksvikt bør få erstatningsbehandling med den minste effektive dosen av glukokortikoider for å unngå bivirkninger, og for at egenproduksjon skal komme i gang. Nedtrapping av glukokortikoider vil sjelden utløse binyrebarksvikt før døgndosen glukokortikoider nærmere seg erstatningsbehovet (tilsvarende 5 mg Prednisolon). Nedtrapping kan derfor gjøres raskt til dette nivået, men må tilpasses den enkelte pasient da det er store individuelle variasjoner.

 

Det anbefales å bytte til kortisonacetat (Kortison) som har kort halveringstid; 12,5 mg morgen og 12,5 mg på ettermiddagen som best stimulerer til egen kortisolproduksjon. Ved symptomer på kortisolmangel bør pasienten forbigående øke glukokortikoiddosen og bruke lengre tid (f.eks. 4-8 uker) på nedtrappingen. Noen ganger blir svikten permanent slik at livslang behandling blir nødvendig. Det er ikke behov for behandling med mineralkortikoid.

 

Dosering av glukokortikoid skal økes ved stress (kirurgi, sykdom herunder infeksjon og feber). Pasienter med iatrogen binyrebarksvikt skal ha samme behandling av binyrekriser som andre binyresviktpasienter: primær binyrebarksvikt.

 

Tabell 1. Glukokortikoider
Glukokortikoid Ekvivalent dose (mg) Halveringstid i plasma (timer) Biologisk virkningstid (timer)
Hydrokortison 20 1-2 8-12
Hydrokortison MR (Plenadren ®) 20 3 12-24?
Kortisonacetat 25 1-2 8-12
Prednisolon 5 3 15-48
Metylprednisolon 4 2-4 15-48
Triamcinolon 4 2-3 15-48
Deksametason 0,75 3-6 36-72
Betametason 0,6 5 36-72

Kilde: www.legemiddelhandboka.no

 

Informasjon og opplæring til pasienten

Pasienten skal utstyres med Norsk steroidkort og få opplæring i bruk av et injeksjonspreparat (hydrokortison). Pasienten må informeres om å øke dosen glukokortikoid ved feber/akutt sykdom. Ved temperatur over 38 ºC – ta dobbel dose kortison. Om oppkast/diare gjør at tablettene ikke kan beholdes – oppsøk lege snarest for umiddelbar tilførsel av Solu-Cortef 100 mg i.v./i.m. og saltvannsinfusjon. Kortisondosen reduseres til normalen et par dager etter symptomfrihet.

Referanser 

  1. Dinsen S, et al. Why glucocorticoid withdrawal may sometimes be as dangerous as the treatment itself. Eur J Intern Med 2013;24,714,20 DOI:1016/j.ejim.2013.05.014
  2. Broersen LHA, et al. Adrenal Insufficiency in corticosteroids use: systematic review and meta-analysis. J Clin Endocrinol Metab2015, 100(6):2171-2180 DOI: 1210/jc.2015-1218
  3. Paragliola RM, et al. Treatment with synthetic glucocorticoids and the hypothalamus-pituitary-adrenal axis. Int J Mol Sci 2017,18,2201 DOI: 3390/ijms18102201
  4. Pérez FG, et al. The unresolved riddle of glucocorticoid withdrawal. J Endocrinol Invest. 2017;40(11):1175-81. DOI: 1007/s40618-017-0691-1
  5. Woods CP, et al. Adrenal suppression in patients taking inhaled glucocorticoids is highly prevalent and management can be guided by morning cortisol. European Journal of Endocrinology. 2015;173(5):633-42. DOI: 1530/EJE-15-0608
  6. Laugesen, K., et al, MANAGEMENT OF ENDOCRINE DISEASE: Glucocorticoid-induced adrenal insufficiency: replace while we wait for evidence? . Eur J Endocrinol, 2021. 184(4), p.R111-R122. dDOI: 10.1530/EJE-20-1199

  7. Husebye ES et. al. Nytt norsk steroidkort ved binyrebarksvikt. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012 Oct 2;132(18):2043-4. DOI: 4045/tidsskr.12.0946
  8. Norsk Legemiddelhåndbok legemiddelhandboka.no