D-dimer

Sist oppdatert: 15.02.2024
Akkreditert: Ja, ISO15189
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.10
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Prøvemateriale

Citratplasma
 
Prøvetaking
 
Prøvevolum
Fullt citrat-rør
 
Prøvebehandling
Citratglasset vendes noen ganger umiddelbart etter prøvetaking, for å unngå koagel og sjekkes for korrekt fylningsgrad.
 
Må oppbevares i romtemperatur.
 
Holdbarhet
Romtemperatur: 36 timer
 
Feilkilde
Unngå langvarig stase og tilstreb så optimal prøvetaking som mulig
 
Analysen utføres ved
  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres daglig

Bakgrunn 

D-dimer dannes ved at fibrinkoagel (uløselig/kryssbundet fibrin) brytes ned. Selve D-dimer molekylet består av to fibrinmonomerer holdt sammen i C-terminal endene av kovalente bindinger. Slike strukturer finnes ikke i fibrinogen og løselig fibrin, og D-dimer er derfor et spesifikt nedbrytningsprodukt av uløselig/kryssbundet fibrin. Økt D-dimer i plasma tilsier at det er eller har vært en pågående trombingenerering med dannelse av kryssbundet fibrin intravaskulært, og at dette fibrinet har blitt brutt ned (fibrinolyse).

Indikasjoner 

Mistanke om tromboemboliske tilstander som for eksempel dyp venetrombose (DVT), lungeemboli (LE) og forbrukskoagulopati (disseminert intravaskulær koagulasjon, DIC).

Referanseområder 

Aksjonsgrenser

< 55 år

< 0,5 mg/L

56 - 65 år

< 0,6 mg/L

66 - 75 år

< 0,7 mg/L

75 år

< 0,8 mg/L

 

Kommentarer til referanseområdene

Aksjonsgrenser til bruk ved mistanke om venøs tromboemboli hos pasienter med lav til moderat pretest-sannsynlighet for slik sykdom.

Tolkning 

Ved mistenkt venøs tromboembolisme (DVT og/eller LE) er det anbefalt at en klinisk vurdering utføres først, gjerne ved hjelp av standardiserte scoringsskjema (f. eks Wells score). Ved en høy pre-test sannsynlighet bør radiologiske undersøkelser utføres (f. eks ultralyd ved DVT, CT pulmonal angiografi (CTPA) ved LE), og måling av D-dimer er som hovedregel ikke indisert. Dersom pre-test sannsynligheten er lav til moderat, er det anbefalt å måle D-dimer. Hos pasienter vurdert ifølge standardiserte kriterier til å ha liten eller moderat risiko for DVT eller LE, vil en normal D-dimer med høy sannsynlighet utelukke DVT og LE. I enkelte algoritmer inngår D-dimer måling etter negative radiologiske undersøkelser hos pasient med høy sannsynlighet for DVT eller LE.

 

Økt D-dimer er et uspesifikt funn og sees også ved tilstander med akuttfase/inflammasjon som f. eks infeksjon, postoperativt, traume, kreftsykdom og forbrukskoagulopati (DIC). Hos mange pasienter, spesielt inneliggende pasienter på sykehus, kan derfor D-dimer analysering ikke benyttes til å utelukke DVT eller LE da D-dimer ofte allerede er økt av annen årsak. Hos gravide øker D-dimer gradvis utover i svangerskapet, når en topp i forbindelse med fødsel og reduseres gradvis over 6-8 uker etter fødsel. D-dimer er derfor vanskelig å tolke i graviditeten.

Referanser 

  1. CLSI. Quantitative D-dimer for the Exclusion of Venous Thromboembolic Disease; Approved Guideline. CLSI document H59-A. Wayne, PA: Clinical and Laboratory Standards Institute; 2011.
  2. NICE. Venous thromboembolic diseases: The management of venous thromboembolic diseases and the role of thrombophilia testing. Clinical guideline 144. London: National Institute for Health and Clinical Excellence. 2012.
  3. Bates SM, Jaeschke R, Stevens SM, Goodacre S, Wells PS, Stevenson MD, et al. Diagnosis of DVT: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. Chest. 2012;141(2 Suppl):e351S-418S.
  4. Keeling DM, Mackie IJ, Moody A, Watson HG. The diagnosis of deep vein thrombosis in symptomatic outpatients and the potential for clinical assessment and D-dimer assays to reduce the need for diagnostic imaging. Br J Haematol. 2004;124(1):15-25.
  5. British Thoracic Society guidelines for the management of suspected acute pulmonary embolism. Thorax. 2003;58(6):470-83.