Uten fraktur

• S66.3 Skade på strekkemuskel og -sene for fingre i håndledds- og håndregionen.

Ved samtidig fraktur, legg til passende kode:

• S62.5 Brudd i tommel.
• S62.4 Brudd i annen finger.
• S62.6 Brudd i flere fingre.

• Kalles også dropfinger.
• viktig å skille mellom Malletfinger uten og med brudd

• Malletfinger uten brudd

• • Vanligste lukkete seneskade i finger. 
  • Finger nr. 3 og 4 er hyppigst affisert 
  • Skyldes en traumatisk avrivning av ekstensorsenens distale festepunkt ved DIP, dårlig vaskularisert vev predisponerer stedet for ruptur.
  • lavenergiskade

• Malletfinger med brudd
  • finger nr. 4 og 5. er hyppigst affisert

• Å overse en ekstensjonsdeficit ved fingerskade kan gi kronisk ekstensjonsdeficit.
• Ubehandlet fraktur kan gi vedvarende inkongruens i leddflaten og avaskulær nekrose.

• Vanligvis stukningstraume med enten forsert fleksjon eller hyperekstensjon.
• ofte lavenergitraume ved seneskade som f.eks. stappe lakenet ned mellom sengekarm og madrass.
• Ofte ikke særlig smertefullt. Smertene sitter på dorsalsiden ved DIP.
• Enkelte pasienter kommer ikke før det har gått noen dager, "oppdaget at fingeren ikke ville strekke seg ut".
• hos barn skjer det ofte ved klemskade i dør.

Skademekanisme . Hovedteorier

Aksial kraft/ stukningstraume mot tuppen av en ekstendert finger( svart pil)  etterfulgt av hyperekstensjon av DIP-leddet ( øverste hvite pil) medfører brudd, mens forsert fleksjon av DIP-leddet (nederste hvite pil) gir seneskade

Illustrasjon hentet fra artikkelen til Salazar Botero, S; Hidalgo Diaz, J; Benaida, A; Collon, C; Facca, S; Liverneaux, P Review of Acute Traumatic Closed Mallet Finger Injuries in Adults

• Ekstensjonsdeficit i hvilestilling. Grad av ekstensjonsdeficit forteller ofte graden av seneskaden. Sammenlign med frisk side.
• Aktiv strekk og bøyefunksjon for DIP (se bilde). Noe bevart strekk (partiell ruptur), eller ingen strekkfunksjon (total ruptur)?
• Passiv strekk og bøyefunksjon er oftest bevart, hvis mekanisk stopp kan det foreligge dislosert fraktur i DIP.
• Hevelse, ømhet og misfarging tyder på fraktur i tillegg.
• DNVS.

PIP og MCP i skadet finger fikseres av undersøker for å vurdere fleksjon (A) og ekstensjon (B) i DIP.

Klinisk undersøkelse av Malletfinger PIP og MCP i skadet finger fikseres av undersøker for å vurdere fleksjon (A) og ekstensjon (B) i DIP.

• Røntgen hånd/finger: front-, side- og skråbilde.
  • Se etter fraktur (dorsalt, basalt i ytterfalang) og subluksasjon (volar).

• Kontrollrøntgen ved brudd - kun sidebilde - tas som hovedregel først etter skinnetilpasning hos fysioterapeut. 
• Unødvendig med ktr.rtg. etter anleggelse av midlertidig Stackskinne i påvente av skinnetilpasning hos fysioterapeut.

• kan vanligvis behandles konservativt med skinne i 6 uker som holder DIP-leddet strakt. 
• På dagtid hverdager kan fysioterapeut på SKOT kontaktes direkte for å avklare om pasienten kan få tilpasset skinne samme dag
• På ettermiddag/kveld/helg får pasienten en prefabrikert skinne som skal benyttes inntil hen får time hos fysioterapeut for skinnetilpassing.
  • ikke nødvendig med kontroll rtg. etter anleggelse av midlertidig  skinne
  • Pasienten går selv innom luken for å bestille time innen 4 dager hos fysioterapeut for skinnetilpassing.
• Sent oppdaget dropfinger opptil 3-4 mnd. etter skade kan fortsatt behandles konservativt, men skinnebehandling bør forlenges til 8 uker før testing av ekstensjonsevne.   
  • • • • • • • • • • • • • • • • • •  

Malletfinger uten fraktur

• Pasienten skal bruke den tilpassede skinnen kontinuerlig dag og natt i 6 uker   (8 uker ved eldre skade) og følges kun opp hos fysioterapeut.
• ved bevart ekstensjonsevne ved 6(8) uker kontroll overgang til skinne på natt samt  aktivitetskinne i 6 uker.

Malletfinger med fraktur  som omfatter < 50% av leddflaten  og ingen volar subluksasjon vurdert i sideplan.

• pasienten må få tatt postreponeringsbilde etter at endelig tilpasset skinne er lagt på for å sjekke at det ikke foreligger subluksasjon i DIP-leddet.
• Skinnebehandles i 6  uker med tilpasset skinne som holder DIP-leddet i ekstendert stilling samtidig som den tillater bevegelse i PIP-leddet.
• evt. tilpasning av aktivitetsskinne avhengig av yrke og aktivitetsnivå.

Malletfinger med fraktur dorsalt svarende til innfesting til ekstensorsene i distale falang vurdert i sideplan.

• Konferer forvakt plastikkirurgisk avdeling ved:
  • Volar subluksasjon av ytterfalang.
  • brudd som involverer > 50% av leddflaten.
  • Fraktur med større step i leddflaten.
  • Malletfinger uten fraktur > 3 - 4. mnd siden skade. 

Malletfinger uten fraktur opereres ikke hvis skaden erkjennes < 3 -4 mnd. etter skaden, da man kan få bra resultat ved kons.behandling selv etter så lang tid.

Operativ behandling innebærer vanligvis artrodese av DIP-leddet. 

NB! Kontakt plastikkkirurg ved alle åpne skader

Malletfinger uten fraktur samt brudd som er helt udislosert eller omfatter under 20% av leddflaten: 

• Kontrolleres og følges kun hos fysioterapeut.

Malletfinger uten fraktur

Ved kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker ( etter 8 uker ved forsinket diagnostikk)

• Skinnen tas av og man vurderer aktiv strekkefunksjon i DIP-leddet kun mot  tyngdekraften.
• NB! ikke test mot motstand da det kan medføre reruptur.
  • Vedvarende ekstensjonsdeficit > 20 grader -- > fortsette døgnkontinuerlig skinnebehandling 2 uker til med ny klinisk kontroll.
• NB! Ikke test fleksjon ved 6 ukers kontroll. Pasienten får ikke lov å lage knyttneve før 6 uker senere( 12 uker etter skade). 
• Ved intakt strekkefunksjon
  • starte med fingerøvelser
  • skinne om natten i ytterligere 6 uker.
  • aktivitetsskinne  ved utsatte aktiviteter i ytterligere 6 uker.

Malletfing med brudd

• Brudd 20 - 50% av leddflaten
  • kontroll med rtg. 1 uke etter anleggelse av endelig skinne
  • radiograf setter opp time til 1 ukes kontroll når de har tatt røntgen etter anleggelse av endelig skinne.  
  • fortsatt akseptabel stilling -> skinne i 6 uker og videre oppfølging hos fysioterapeut
  • volar subluksasjon -> kontakt plastikkirurg mtp. operasjon

• Brudd < 20% av leddflaten
  • kun oppfølging hos fysioterapeut
  • skinne i 6 uker

Malletfinger uten fraktur samt brudd som er helt udislosert eller omfatter under 20% av leddflaten: 

• Kontrolleres og følges kun hos fysioterapeut.

Malletfinger med fraktur som omfatter 20 - 50% av leddflaten:

• kontroll med rtg. 1 uke etter anleggelse av endelig skinne.
• tilfredstillende stilling -> videre oppfølging hos fysioterapeut.
• volar subluksasjon -> kontakt plastikkirurg mtp. operasjon.

Malletfinger med subluksasjon som reponeres til fin stilling i skinne og som skal behandles kons. etter avtale med plast.kirurg bør og ktr.  med rtg. 1 uke etter anleggelse av endelig skinne for å se at den ikke sublukserer under behandling.

• ekstensjonsdeficitt i DIP-leddet.
• maserasjon av hud, gnagsår under skinne.
• allergisk reaksjons på skinne/tape.

Vedvarende ekstensjonsdeficit etter ubehandlet Malletfinger

Ekstensjonsdeficit Ubehandlet Malletfinger

• ubehandlet dropfinger kan gi svanehalsdeformitet (se bilde) pga sekundær hyperekstensjon/ kompensatorisk hyperekstensjon av PIP-leddet og stivt DIP-ledd.
• artrose
• Avaskulær nekrose (oversett fraktur)

• Pasienten kan ta av skinnen for å vaske fingeren og for å inspisere for sårdannelse under skinnen, men må gjøres riktig:
  • skinnen fjernes mens fingeren hviler mot fast underlag.
  • ytterleddet må holdes helt strakt til skinnen er satt på plass igjen.
  • Slippes ytterfalangen ned, må en starte på nytt igjen med 6 ukers behandling.
• Vedvarende ekstensjonsdeficit inntil 10 grader etter endt behandling aksepteres.
• man kan ha en liten klump dorsalt over ytterleddet  i opptil 6-8 mnd. etter skinnebehandling