S86.0 Skade på akillessene

• Forklares ved at senen har svekket kvalitet gjennom en fysiologisk aldringsprosess, kronisk overbelastning med mikrotraumatisering, tendinose eller reaksjon på medikamentpåvirkning (kortison, immunsuppressiver, fluorokinoloner)
• Bare ca. 10 % har hatt akillesproblemer på forhånd
• I en norsk studie var insidens av akillesseneruptur 16,8 per 100.000 innbyggere
• Skaden rammer oftest menn i 30-60 årsalder under fysisk aktivitet
• Gjennomsnittsalderen er ca. 40 år.

• Vær oppmerksom på avulsjonsfrakturer på calcaneus og innfestningsrupturer (insertionelle). Disse sees gjerne etter direkte traume og bør vurderes for operasjon.
• Dersom komplett ruptur vurderes som partiell ruptur og ikke behandles med gips i spissfot, risikeres dårlig prognose. Partiell ruptur skal behandles som komplett ruptur.
• Det er økt risiko for DVT ved akillesseneskader.

• Senerupturen er lokalisert i selve senen, ca. 2-6 cm proksimalt for festet på calcaneus. Dette området av akillessenen har nedsatt blodforsyning, noe som gjør senen utsatt for irritasjon, degenerasjon og ruptur.
• Oftest et indirekte traume (spontant) ved kraftig/hurtig dorsalfleksjon i ankelen eller sjeldnere som et resultat av et direkte stumpt traume

• Plutselig leggsmerte under eksplosiv fysisk aktivitet.
• Mange rapporterer om at det kjentes ut som om noen sparket dem hardt i bakleggen.

• Ved komplett ruptur palperes oftest søkk i senen. Søkket kan enkelte ganger maskeres av et hematom.
• Det kan av og til kjennes en kul/formforandring av leggmuskulatur.
• Sterkt svekket eller manglende plantarfleksjon. Det er tydelig sideforskjell mellom syk og frisk side og pasienten klarer ikke å stå på tærne på aktuell side pga. sviktende plantarfleksjon.
• Det er positiv Thompsons test som betyr manglende plantarfleksjon av foten ved sammenklemming av gastrocnemius/soleus mens pasienten ligger på magen ( se bildet). En kan også se økt dorsalfleksjon i ankelen i hvilestilling, sammenliknet med frisk side, når pasienten ligger i mageleie med 90 graders fleksjon i kneet som på bildet.
• En viss grad av aktiv plantarfleksjon kan påvises i liggende posisjon uten vektbæring ettersom m. plantaris longus er intakt og tibialis post + flex. digitorum virker også som plantarfleksorer i ankelen.

• Ikke rutinemessig røntgenundersøkelse.
• Røntgen ev. for å utelukke eventuelle anomalier eller frakturer.
• MR/UL er sjelden nyttig i diagnostikken av akillesseneskader. MR/UL aktuelt ved behov for differensialdiagnostisk vurdering. Evt henvisning til MR/UL skal ikke forsinke oppstart av behandling for en mistenkt akillesruptur.

Dagtid

• På dagtid vurderer LIS3 OT indikasjon og kontraindikasjoner for operativ behandling. Dersom LIS3 OT ikke er tilstede på Skadepoliklinikken, følges rutinen for kveld/helg.

Kveld/helg

• Alle pasientene henvises Ortopedisk avdeling via «gul lapp». Gul lapp sendes til «SO Hau ORTO ØH til oppfølging kontor».
• Skriv i journalen at pasienten er henvist via «gul lapp».
• Pasienten får med skriftlig info om videre oppfølging og behandling. Det skal stå i skrivet at pasienten skal kontaktes av OT seinest innen utgangen av påfølgende virkedag. Dersom pasienten ikke får innkalling skal hen ringe OT HUS på telefonnummer 55 97 28 37.
• Ortoped HUS tar stilling til indikasjon og kontraindikasjoner for operativ behandling.

Komplett ruptur

Ved skader eldre enn 3 døgn og hos toppidrettsutøvere/høyt funksjonskrav bør operativ behandling vurderes. Kortere rehabiliteringstid og lavere rerupturrisiko vurderes da opp mot komplikasjons-/infeksjonsrisiko. Pasienten får skriftlig informasjon angående videre oppfølging og behandling ved OT.

Partiell ruptur

Sjelden. Behandles som komplett ruptur.

Gipsbehandling

Pasienten skal gipses med en gips som holder foten i ca 30 graders spissfotstilling (30 grader plantarfleksjon i ankelen).

Komplikasjonsjonsrisiko/relativ kontraindikasjon for operativ behandling

• Diabetes
• Røyking
• Alder

Tromboseprofylakse

Se eget avsnitt

Tromboseprofylakse  

Det er sterk anbefaling om tromboseprofylakse ved akillesseneruptur.

Som standard skal pasienten ha Eliquis 2,5mg x 2 med behandlingsvarighet

35 dager.  

Behandling startes ved første konsultasjon (på Skadepoliklinikken):

Skriv ut resept på 70 tbl §2, pkt -20. 

Du kan velge å angi mengde i stykk og enhet for mengde i stk -> da velger apoteket selv egnet pakningsstørrelse alternativt resept på Eliquis 2,5 mg no. 10 + no. 60.

Kontraindikasjoner:

Eliquis skal ikke benyttes ved

• graviditet
• amming
• antifosfolipidsyndrom
• dialysekrevende nyresvikt
• alvorlig leversvikt med koagulopathi.

•  Alternativt:

• • • Fragmin 5000 IE SC x 1
    • Fragmin 7500 IE SC x1 ved vekt over 90 kg

Fragmin refusjonsberettiget bruk

• Profylakse hos pasienter med kraftig økt risiko for venøs tromboembolisme og som er immobilisert pga. akutt medisinsk tilstand. Vilkår 136 Refusjon ytes selv om legemidlet skal brukes i mindre enn 3 mnd.
• Resept på Fragmin ferdigopptrukne sprøyter
  • Blå resept ved tromboseprofylakse i 35 dg. Pakningsstørrelse: no. 25 + no.10

Ved behov for mer utfyllende info, se kapittelet Tromboseprofylakse ved SKOT

• Unngå idrett med rask fotavvikling og tøyninger av leggmuskulatur første 6 mnd.
• Størst risiko for reruptur første 3-4 månedene etter skaden.
• De fleste bruker ca et halvt år på å komme tilbake i vanlig aktivitet.

• Funksjonskontroll etter ett år er lik i konservativ behandlet og operert gruppe.
• Med både kirurgisk og konservativ behandling blir det noe mindre funksjon og kraft på den skadede siden.
• Kun 20-60% har begynt i idrett igjen på samme nivå 1 år etter skaden.

Reruptur

• Det er høyere risiko for reruptur ved konservativ behandling (7-18 %)
• Reruptur-raten etter operasjon er 1-5% i prospektive studier (var i en norsk retrospektiv studie 8,6%)
• Pasienter som er reopererte, har dårligere prognose enn de som kun er operert en gang.

Infoskriv til pasienter Achilesseneruptur gul lapp.pdf