Rektum- og analprolaps

Sist oppdatert: 10.02.2026
Publisert dato: 10.02.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 2.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Eksternt rektumprolaps

Fremfall av hele rektumveggen utenfor ytre analåpning. Prolapset er karakterisert med sirkulære slimhinnefolder

 

Analprolaps/mukosalt prolaps

Fremfall av mukosa i analkanal/rektum utenfor ytre analåpning. Prolapset karakteriseres av radiære slimhinne folder.

 

Intern rektal invaginasjon/internt rektumprolaps

Sirkulær eller delvis fullveggsinvaginasjon av rektum i rektumampullen eller inn i analkanalen, men ikke utenfor anus.

 

Klinikk 

Symptomer er fremfall i varierende grad, sliming og eventuelt blod, smerter og ubehag, varierende grad av anal inkontinens, tømningsproblematikk i form av pluggfornemmelse/ følelse av ufullstendig tømning, nedpressing, sitte lenge på do, flere ganger daglig og av og til manuell plukking av avføring. Flere av disse pasientene kan i tillegg slite med obstipasjon.

Diagnostikk 

Pasienter med rektumprolaps skal anorektoskoperes for å utelukke annen patologi i rektum. Eksternt prolaps påvises enklest ved undersøkelse i dostol. Rtg. defekografi utføres primært for diagnostikk av internt prolaps.

 

Kolon må utredes med koloskopi dersom kirurgi vurderes. Dette for å utelukke synkrone patologiske funn.

Behandling 

Eksternt rektumprolaps

Primært benyttes laparaskopisk ventral rektopeksi, evt robotassistert med nett (syntetisk).

Perineal fullveggs rektumreseksjon (Altemeiers operasjon) kan vurderes hos ‘skrøpelige’ pasienter, dog høy residivrate. Slimhinnereseksjon med plikering av rektum (Delormes operasjon) brukes sjeldent grunnet dårlige resultater.

 

Det diskuteres fremdeles om man ved en preeksisterende obstipasjon skal gjøre en sigmoideumreseksjon. Vi vurderer set slik at om det ved operasjonen foreligger en lang sigmoideumslynge, må man vurdere reseksjon.

 

Analprolaps

Behandles som hemoroider, enten med gjentatte strikkliggering eller Milligan-Morgans operasjon dersom ønsket resultat ikke oppnås ved strikkligatur. Tidligere var Longo prosedyre et alternativ, men dette gjøres svært sjelden ved HUS.

Akutt analprolaps skal ikke opereres. Konservativ behandling med smertestillende, lokal nedkjøling og hyperton saltvannskompresser. Reposisjon i generell anestesi kan i sjeldne tilfeller være aktuelt. 

 

Internt prolaps

Resultatet ved kirurgi med ventral rektopeksi er usikre og dermed ikke anbefalt. Lavt prolaps ned mot analåpning (grad 4) kan unntaksvis vurderes til kirurgi. Denne vurdering må foretas av ansvarlige kirurger for ventral rektopeksi.

Behandlingen er her først og fremst konservativ i regi Stomiklinikken.

 

Preoperative forberedelser

Full kolontømming anbefales ved ventral rekopeksi. Spesielt viktig hos pasienter med obstipasjon, alternativt tømming med klyster. Klystertømming er tilstrekkelig før Altemeiers. Standard antibiotikaprofylakse.

 

Det er svært viktig at en evt obstipasjon behandles i forkant av kirurgi. Dersom det foreligger bakenforliggende obstipasjon, må pasienten henvises til Gastromedisinsk avdeling for utredning og behandling. Dersom pasientene er vedvarende obstipert etter kirurgi øker risiko for risidiv.

 

 

Komplikasjoner 

Kirurgi er primærbehandlingen for rektalprolaps. På lang sikt vil fravær av kirurgi gjøre at pasienten utvikler irreversibel fekal inkontinens og ved forsinket kirurgi øker også risiko for residiv.

 

Andre ikke-ønskede resultater:

Manglende effekt av prosedyren

Økende forstoppelse

Residiv rektalprolaps

Økte lekkasjeproblemer

Inkontinens for avføring

Blødning

Perforasjon av vagina

Perforaskpn av rektum

Urinretensjon/urininkontinens

Netterosjon

Smerter

 

Dette er sjeldne tilstander; det vanligste er manglende effekt av operasjonen og residiv.

 

 

 

 

 

Kontroll og oppfølging 

Pasienter som opereres med ventral rektopeksi innkalles til samtale etter 3 mnd hos kirurg. Vi har som mål å etablere et kvalitetsregister for opererte pasienter.

ICD-10 

  • K62.2 Analt prolaps
  • K62.3 Rektalt prolaps