Anamnese

Tidligere abdominalkirurgi, tidligere innleggelser/operasjoner for ileus, intraabdominale infeksjoner, brokk, strålebehandling, inflammatorisk tarmsykdom og bruk av medikamenter som kan påvirke tarmmotilitet. Avføringsendringer/vekttap  forut for det aktuelle.

Klinisk undersøkelse

Inspeksjon etter brokk, rektaleksplorasjon og eksplorasjon av stomi. Direkte kirurgi kan være indisert ved mistanke om strangulasjon/ischemi ved uproposjonalt mye smerter eller peritonitt.

Lab

Blodprøver inkl. pretransfusjonprøve/screening. Blodgass hos dårlige pasienter. Obs normal laktat utelukker ikke ischemi.

Radiologi

CT-abdomen med intravenøs kontrast. Formål: lokalisere obstruksjon, avdekke komplisert ileus (ischemi, nekrose, perforasjon), etiologi.

Ved fredelig klinikk og/eller tidligere subileus som har gått over uten operasjon, kan man initialt observere uten CT.

Umiddelbare tiltak

Nasogastrisk sonde, væskeresuscitering, smertestillende ved behov.

Tynntarmsobstruksjon

Dersom fredelig klinikk, kan man se det an og evt. forsøke røntgen tarmpassasje.

Operasjonsindikasjon: ischemi, strangulasjon (closed loop el innklemt brokk), peritonitt, perforasjon eller dersom konservativ behandling ikke lykkes innen 72 timer.

Operasjonsmetode

Laparoskopi kan benyttes ved mistanke om strengileus, ingen tidligere laparotmi eller < 2 tidligere laparotomier. Buken bør være beskjedent/moderat utspilt. Krever laparoskopisk erfaring grunnet risiko for iatrogen skade. Åpen tilgang for pneumoperitoneum. Lav terskel for konvertering. 

Laparotomi ved utalt distensjon, kjent adherent buk, > 2 tidligere laparotomi, lite erfaring med avansert laparoskopi. 

Adheranseileus

Operativ adheransedeling i den grad det er nødvendig for å sikre passasje gjennom tarmen. Hvis man ikke løser ut all tarm, må man være sikker på at det ikke foreligger passasjehinder i den ikke-utløste delen av tarmen. Ved laparoskopi er det ikke indisert med fullstendig adhesiolyse dersom obstruksjonen lar seg løse ved å dele en streng/begrenset adhesiolyse grunnet risiko for iatrogen tynntarmsskade.

Sirkulasjonsforstyrrelse/strangulasjonsileus

Åpenbart gangrenøs tarm reseceres uansett lengde, med mindre man av etiske grunner avstår fra kirurgisk behandling. I tvilstilfeller fuktes tarmen med varmt saltvann. Observasjon i 10-20 minutter med tarmen i buken etter opphevet avsnøring for å se om sirkulasjonen bedrer seg. Affiserte segment resesere hvis det er tvilsomt om tarmen er viabel, medmindre det medfører fare for utilstrekkelig tarmlengde (< 2-3 meter gjenværende tynntarm). I så fall vurderes relaparotomi (second look) etter 24-48 timer. 

Dersom mistenkt arteriell insuffisiens, skal karkirurgi kontaktes mtp revaskularisering før tarm reseceres, jfr Mesenteriell iskemi

Colonobstruksjon

Ved colonobstruksjon foreligger mest sannsynlig obstruerende cancer.

Dersom dilatasjon over 10 cm og ømhet på høyre side, taler det for snarlig intervensjon. Endoskopisk stent eller avlastende stomi bør vurderes ved behov for ØH intervensjon. 

Vakthavende nedre GI-kirurg skal konfereres. Ofte kan disse pasientene håndteres endelig på dagtid.

Postoperativ ileus

Postoperativ paralytisk ileus er en vanlig og selvbegrensende tilstand etter abdominal kirurgi. Ved uttalt oppkast eller uttalt distensjon av buken er det indikasjon for avlastning med nasogastrisk sonde. Det er tvilsom effekt av motilitetsstimulerende medikamenter, men det kan forsøkes dersom mekanisk ileus er utelukket. Ved kolikkpregete eller sterke smerter må mekanisk ileus utelukkes. Inspeksjon og palpasjon av incisjonene og evt kjente brokk hører med. Obs væskebalanse/elektrolytter ved langvarig postoperativ paralytisk ileus.