Malletfinger (med eller uten fraktur)

Sist oppdatert: 29.05.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.3
Forfattere: Anders Midtun, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Anja Heimen, Hege Framnes, Svein Denis Moutte
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekode 

Uten fraktur

  • S66.3 Skade på strekkemuskel og -sene for fingre i håndledds- og håndregionen.

 

Ved samtidig fraktur, legg til passende kode:

  • S62.5 Brudd i tommel.
  • S62.4 Brudd i annen finger.
  • S62.6 Brudd i flere fingre.

Generelt 

  • Vanligste lukkete seneskade i finger. Finger nr 3 og 4 er hyppigst affisert.
  • Skyldes en traumatisk avrivning av ekstensorsenens distale festepunkt ved DIP, dårlig vaskularisert vev predisponerer stedet for ruptur.
  • Kalles også dropfinger.

Viktige moment og fallgruver 

  • Å overse en ekstensjonsdeficit ved fingerskade kan gi kronisk ekstensjonsdeficit.
  • Ubehandlet fraktur kan gi vedvarende inkongruens i leddflaten og avaskularisert nekrose.

Skademekanisme og anamnese 

  • Vanligvis stukningstraume (forsert fleksjon).
  • Ofte ikke særlig smertefullt. Smertene sitter på dorsalsiden ved DIP.
  • Enkelte pasienter kommer ikke før det har gått noen dager, "oppdaget at fingeren ikke ville strekke seg ut".

 

Skademekanisme ved Malletfinger

Malletfinger
Malletfinger Skademekanisme stukning
Skademekanisme stukning

Klinisk undersøkelse 

  • Ekstensjonsdeficit i hvilestilling. Grad av ekstensjonsdeficit forteller ofte graden av seneskaden. Sammenlign med frisk side.
  • Aktiv strekk og bøyefunksjon for DIP (se bilde). Noe bevart strekk (partiell ruptur), eller ingen strekkfunksjon (total ruptur)?
  • Passiv strekk og bøyefunksjon er oftest bevart, hvis mekanisk stopp kan det foreligge dislosert fraktur i DIP.
  • Hevelse, ømhet og misfarging tyder på fraktur i tillegg.
  • DNVS.

 

PIP og MCP i skadet finger fikseres av undersøker for å vurdere fleksjon (A) og ekstensjon (B) i DIP.

Klinisk undersøkelse av Malletfinger
Klinisk undersøkelse av Malletfinger PIP og MCP i skadet finger fikseres av undersøker for å vurdere fleksjon (A) og ekstensjon (B) i DIP.
PIP og MCP i skadet finger fikseres av undersøker for å vurdere fleksjon (A) og ekstensjon (B) i DIP.

Røntgen 

  • Røntgen hånd/finger: front-, side- og skråbilde.
    • Se etter fraktur (dorsalt, basalt i ytterfalang) og subluksasjon (volar).
  • Postreponeringsbilde med skinne (side) hvis fraktur.

Vurdering og behandling 

Malletfinger uten fraktur eller Malletfinger med fraktur < 1/3 av leddflaten vurdert i sideplan.

  • Skinnebehandles i 6 uker med prefabrikkert skinne som gir volar avstivning og holder DIP i ekstendert stilling. 6 ukers sluttkontroll.

Operasjonskriterier og henvisning 

Malletfinger med fraktur dorsalt tilsvarende til innfesting til ekstensorsene i distale falang vurdert i sideplan.

  • Konferer med forvakt ved PKIR ved:
    • Fraktur > 1/3 av leddflaten + volar subluksasjon av ytterfalang.
    • Fraktur med inkongruens i leddflaten.

 

Malletfinger uten fraktur opereres ikke hvis skaden erkjennes < 3mnd etter skaden.

Kontroll 

Kontroll etter 6 uker

  • Skinnen tas av, ekstensorfunksjon undersøkes. Eventuell fraktur kontrolleres med røntgen.
    • Vedvarende ekstensjonsdeficit > 20 grader -- > fortsette døgnkontinuerlig skinnebehandling 3 uker til med ny klinisk kontroll.
    • Ekstensjonsdeficit < 20 grader -- > overføres til fysioterapeut ved SKOT.
      • Fingerøvelser.
      • Skinne om natten og ved utsatte aktiviteter ytterliggere 3 uker til.

Oppfølging 

  • Avsluttes ved SKOT-røntgen etter 6 uker (ev. 6+3 uker). Følges deretter opp av fysioterapeut ved SKOT.

Komplikasjoner 

Vedvarende ekstensjonsdeficit etter ubehandlet Malletfinger

Ekstensjonsdeficit
Ekstensjonsdeficit Ubehandlet Malletfinger
Ubehandlet Malletfinger

  • Svanehalsdeformitet (se bilde)
  • Avaskularisert nekrose (oversett fraktur)

Informasjon til pasienten 

  • Pasienten kan ta av skinnen for å vaske fingeren og for å inspisere for sårdannelse under skinnen, men må gjøres riktig:
    • Pasienten skal da holde fingeren helt ekstendert til skinnen er satt på plass igjen. Slippes ytterfalangen ned, må pasienten starte på nytt igjen med 6 ukers behandling.
  • Vedvarende ekstensjonsdeficit inntil 10 grader etter endt behandling aksepteres.