Akillesseneruptur

Sist oppdatert: 31.08.2023
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S86.0 Skade på akillessene

Bakgrunn/generelt 

  • Forklares ved at senen har svekket kvalitet gjennom en fysiologisk aldringsprosess, kronisk overbelastning med mikrotraumatisering, tendinose eller reaksjon på medikamentpåvirkning (kortison, immunsuppressiver, fluorokinoloner)
  • Bare ca. 10 % har hatt akillesproblemer på forhånd
  • I en norsk studie var insidens av akillesseneruptur 16,8 per 100.000 innbyggere
  • Skaden rammer oftest menn i 30-60 årsalder under fysisk aktivitet
  • Gjennomsnittsalderen er ca. 40 år.

Viktige moment og fallgruver 

  • Vær oppmerksom på avulsjonsfrakturer på calcaneus og innfestningsrupturer (insertionelle). Disse sees gjerne etter direkte traume og bør vurderes for operasjon.
  • Dersom komplett ruptur vurderes som partiell ruptur og ikke behandles med gips i spissfot, risikeres dårlig prognose.
  • Det er økt risiko for DVT ved akillesseneskader.

Skademekanisme og anamnese 

  • Senerupturen er lokalisert i selve senen, ca. 2-6 cm proksimalt for festet på calcaneus. Dette området av akillessenen har nedsatt blodforsyning, noe som gjør senen utsatt for irritasjon, degenerasjon og ruptur.
  • Oftest et indirekte traume (spontant) ved kraftig/hurtig dorsalfleksjon i ankelen eller sjeldnere som et resultat av et direkte stumpt traume
  • Plutselig leggsmerte under eksplosiv fysisk aktivitet.
  • Mange rapporterer om at det kjentes ut som om noen sparket dem hardt i bakleggen.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Ved komplett ruptur palperes oftest søkk i senen. Søkket kan enkelte ganger maskeres av et hematom.
  • Det kan av og til kjennes en kul/formforandring av leggmuskulatur.
  • Sterkt svekket eller manglende plantarfleksjon. Det er tydelig sideforskjell mellom syk og frisk side og pasienten klarer ikke å stå på tærne på aktuell side pga. sviktende plantarfleksjon.
  • Det er positiv Thompsons test som betyr manglende plantarfleksjon av foten ved sammenklemming av gastrocnemius/soleus mens pasienten ligger på magen ( se bildet). En kan også se økt dorsalfleksjon i ankelen i hvilestilling, sammenliknet med frisk side, når pasienten ligger i mageleie med 90 graders fleksjon i kneet som på bildet.
  • En viss grad av aktiv plantarfleksjon kan påvises i liggende posisjon uten vektbæring ettersom m. plantaris longus er intakt og tibialis post + flex. digitorum virker også som plantarfleksorer i ankelen.

 

Bildediagnostikk 

  • Ikke rutinemessig røntgenundersøkelse.
  • Røntgen ev. for å utelukke eventuelle anomalier eller frakturer.
  • MR/UL er sjelden nyttig i diagnostikken av akillesseneskader. MR/UL aktuelt ved behov for differensialdiagnostisk vurdering. Evt henvisning til MR/UL skal ikke forsinke oppstart av behandling for en mistenkt akillesruptur.

Vurdering og behandling 

Dagtid

  • På dagtid vurderer LIS3 OT indikasjon og kontraindikasjoner for operativ behandling. Dersom LIS3 OT ikke er tilstede på Skadepoliklinikken, følges rutinen for kveld/helg.

 

Kveld/helg

  • Alle pasientene henvises Ortopedisk avdeling via «gul lapp». Gul lapp sendes til «SO Hau ORTO ØH til oppfølging kontor».
  • Skriv i journalen at pasienten er henvist via «gul lapp».
  • Pasienten får med skriftlig info om videre oppfølging og behandling. Det skal stå i skrivet at pasienten skal kontaktes av OT seinest innen utgangen av påfølgende virkedag. Dersom pasienten ikke får innkalling skal hen ringe OT HUS på telefonnummer 55 97 28 37.
  • Ortoped HUS tar stilling til indikasjon og kontraindikasjoner for operativ behandling.

 

Komplett ruptur

Ved skader eldre enn 3 døgn og hos toppidrettsutøvere/høyt funksjonskrav bør operativ behandling vurderes. Kortere rehabiliteringstid og lavere rerupturrisiko vurderes da opp mot komplikasjons-/infeksjonsrisiko. Pasienten får skriftlig informasjon angående videre oppfølging og behandling ved OT.

 

Partiell ruptur

Sjelden. Behandles som komplett ruptur.

 

Gipsbehandling

Pasienten skal gipses med en gips som holder foten i ca 30 graders spissfotstilling (30 grader plantarfleksjon i ankelen).

 

Komplikasjonsjonsrisiko/relativ kontraindikasjon for operativ behandling

  • Diabetes
  • Røyking
  • Alder

 

Tromboseprofylakse

Se eget kapittel

Tromboseprofylakse 

Tromboseprofylakse 10 dager

Det er sterk anbefaling om tromboseprofylakse ved akillesseneruptur.

Standard behandlingsvarighet dersom det ikke forligger tilleggsrisiofaktorer (se under) og kontraindikasjoner (se under) er 10 dager.

Behandling startes ved første konsultasjon (på Skadepoliklinikken): Eliquis 2,5mg x 2 NO 20 §2, pkt -20. Se egen mal når du er inne i reseptformidleren.

Er pasienten mer immobil enn skaden i seg selv skulle tilsi (eks rullestolbruker, pareser etc) bør en vurdere utvidet tromboseprofylakse.

Tromboseprofylakse 35 dager

Utvidet behandlingsvarighet anbefales når det foreligger akillesseneruptur OG

  • tidligere DVT/Lungeemboli (VTE)
  • Charlson comorbidity index 3 eller mer

    Charlson komorbiditetsindex
    Charlson komorbiditetsindex

  • kjent økt trombosetendens
      • Gravide > uke 12
      • Kvinner 0-6 uker postpartum
      • Kjent APC resistens
      • Antitrombin III mangel
      • Protein C – eller protein S –mangel
      • Antifosfolipidsyndrom
      • Homozygot faktor V Leiden
      • Homozygot 20210A mutasjon

 

Kontraindikasjoner:

Eliquis skal ikke benyttes ved

  • graviditet
  • amming
  • antifosfolipidsyndrom
  • dialysekrevende nyresvikt
  • alvorlig leversvikt med koagulopathi.

 

Ved behov for mer utfyllende info, se kapittelet Tromboseprofylakse ved SKOT

Prognose 

  • Unngå idrett med rask fotavvikling og tøyninger av leggmuskulatur første 6 mnd.
  • Størst risiko for reruptur første 3-4 månedene etter skaden.
  • De fleste bruker ca et halvt år på å komme tilbake i vanlig aktivitet.
  • Funksjonskontroll etter ett år er lik i konservativ behandlet og operert gruppe.
  • Med både kirurgisk og konservativ behandling blir det noe mindre funksjon og kraft på den skadede siden.
  • Kun 20-60% har begynt i idrett igjen på samme nivå 1 år etter skaden.

Reruptur

  • Det er høyere risiko for reruptur ved konservativ behandling (7-18 %)
  • Reruptur-raten etter operasjon er 1-5% i prospektive studier (var i en norsk retrospektiv studie 8,6%)
  • Pasienter som er reopererte, har dårligere prognose enn dem som kun er operert en gang.