SR, Senkningsreaksjon

Prøvemateriale

Citrat-blod

Prøvetaking

Na-citrat / SR-rør

(EDTA- blod kan benyttes, med samme holdbarhet som Na-citrat)

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Prøvevolum

Eget prøverør

Prøvebehandling

Holdbarhet

Analyseres innen 6 timer. Kan ikke sendes

Feilkilder

Analysen utføres ved

• Medisinsk biokjemi, Arendal
• Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
• Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Forventet svartid for rutineprøver

Utføres daglig

B-SR gir et uttrykk for hvor fort erytrocyttene sedimenterer i en vertikal blodsøyle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger vesentlig av grad av «pengerulldannelse", som øker med økt konsentrasjon av først og fremst fibrinogen, men også med økte immunglobuliner (f.eks. monoklonal komponent). Erytrocytt-agglutininer (f.eks. kuldeagglutininer) vil også kunne gi økt SR. Fibrinogen er et "akutt fase-protein", dvs. konsentrasjonen øker ved akutt fase/aktiv prosess og dette gir økt SR. Fibrinogenøkningen skjer relativt langsomt etter et stimulus (infeksjon, skade etc.) som gir akutt fase/aktiv prosess og SR er derfor en langsom parameter i forhold til f. eks. CRP.

Andre forhold påvirker også SR. Eksempelvis gir anemi økt SR, mens polycytemi gir lav SR.

SR brukes vesentlig mindre i dag enn tidligere fordi vi har fått andre markører for inflammasjon som responderer raskere og for de fleste formål er bedre. SR brukes likevel fortsatt ved en del tilstander:

Kontroll av

Inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, reumatoid artritt og Hodgkins sykdom. SR har en sen respons ved akutt fase og er derfor ikke indisert til hyppig kontroll (oftere enn 1 per uke) av akutte inflammatoriske tilstander under innleggelse.

Diagnostikk

Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Eventuelt ved diagnostikk av andre inflammatoriske tilstander. Enkelte steder brukes SR sammen med CRP for å vurdere varighet av inflammasjon, til dette formålet er egentlig fibrinogen antageligvis bedre egnet.

SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer.

Gravide og brukere av p-piller har noe høyere verdier (2). B-SR øker litt med økende alder.

SR er en uspesifikk markør som øker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi økt SR, men sjelden særlig høye verdier (< 30 mm/time). SR anses likevel fortsatt å ha en viss verdi i forhold til visse tilstander, f. eks. arteritis temporalis/polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige/kroniske infeksjoner. Svært høye verdier ( >70-100 mm/time) kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander, men selv ved SR >100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon (3).

Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således kan samtidig målt høy verdi for s-CRP og lav verdi for b-SR indikere at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Også forbruk av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk bruk av steroider senker SR.

Feilkilder

Falskt for høye verdier kan forekomme når senkningsrøret står skjevt eller er satt opp i rom med høy temperatur. For lite blod i forhold til citratmengden, koagulasjon i prøven eller lav romtemperatur vil gi falskt lav b-SR. Hyperlipidemi og dextraninfusjon kan øke b-SR, det samme skjer ved tilstedeværelse av erytrocyttagglutininer, for eksempel kuldeagglutininer.