Pectoralis major

Sist oppdatert: 13.02.2026
Publisert dato: 13.02.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.3
Forfattere: Sigrid Svalastog, Njål Kleven, Torbjørn hiis Bergh, Knut Steen, Anja Heimen, Bernardshaw Soosaipillai
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekode 

S29.0 Skade i muskel og sene i brystregionen.

Bakgrunn/generelt 

  • Ruptur av m. pectoralis major er ein ganske sjeldan skade.
  • Auka førekomst siste tiåra, antakelig grunna auke i trening.
  • Høgast prevalens menn 20-40
  • Den vanlegaste årsaken er vektløfting, særleg benkpress, men skaden ser ein også ved andre typer idrett, til dømes bryting og rugby.

 

Anatomi

  • Pectoralis major er «den store brystmuskelen». Den adduserar, innadroterar og flekterar skulderleddet.
  • Pectoralis major kan delast inn i 3 delar etter kvar den har sitt utspring:
    • Clavicula
    • Sternum og costa
    • Rectusskjeden
  • I praksis vert pectoralis omtala som todelt med to hovud; ein claviculær del og ein sternocostal del. Begge hovuda fester på crista tuberculi major humeri, men den claviculære delen festar noko lengre distalt på humerus.

Viktige moment og fallgruver 

  • Spør pasienten om bruk av anabole steroider.
  • Ved bruk av anabole steroider auker ikkje senene styrke i same grad som muskulaturen. Senene vert det «svakaste punktet» og utsetjast for rupturar.

Skademekanisme og -anamnese 

Skademekanisme

  • Vanlegaste er benkpress. Då vert skuldra abdusert, utadrotert og ekstendert mot motstand. Grunna anatomien vert dei inferiore fibrane, den sternocostale delen, utsett for mest strekk ved denne rørsla, og derfor ofte skada fyrst. Som regel skjer ein ruptur i overgang muskel-sene.
  • Skaden skjer hyppigast ved eksentrisk bevegelse, når vektstanga tas ned mot brystet. Ein kan tenkje seg at det kan vere ein noko ujamn eller ukoordinert eksentrisk rørsle der den eine sida vert meir belasta enn den andre. Når ein får ein slik brå eksentrisk rørsle av pectoralis kan den rupturere.
  • Andre mekanismar kan vere fall der ein bremsar fallet med å ta seg for med armane, eller direkte traume. Ved direkte traume vil ein ofte finne skade i sjølve muskelen.
  • Ved indirekte traume sit skaden i sene/overgang muskel-sene, evt avulsjon av muskelfestet på humerus.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Pasienten vil fortelje om kjensle av at noko revna i armhola. Bemerker ofte endra utsjånad sjølv, at det er ein mindre stram brystmuskel på affisert side. Smerter og redusert kraft i skuldra.
  • Ved klinisk undersøking vil ein sjå ein mindre tydleleg kontur av pectoralis major og fremre aksillære hudfold. Manglande kontur kjem betre fram ved adduksjon mot motstand. Ein kan finne hematom innside overarm og/eller anterolateralt brystvegg. Palpasjonsømheit og hevelse i same område. Redusert kraft ved testing av adduksjon og innadrotasjon.
  • «Dropped nipple sign»: brystvorta på affisert side vil stå lågare enn på frisk side grunna drag frå magemuskulatur.

Bildediagnostikk 

MR

  • Sjelden nødvendig siden anamnese og klinisk undersøkelse avdekker diagnosen. 
  • MR kan benyttes dersom en er i tvil eller mistenker en ruptur i muskel-/seneovergangen 
  •  
  • Kan påvise ev. avulsjon av humerus ved innfestning av sene.

Vurdering og behandling 

Dei aller fleste pectoralisrupturar vert operert. Konferer OT for vidare plan.

 

Ikke-operativ behandling

  • Aktuelt for
    • pasienter med lave funksjonskrav 
    • eldre
    • dem som ikke ønsker kirurgi. 
  • smertelindring
  • CnC første uke, deretter gradvis økende øvelser etter toleranse
  • Første 6 uker
    • Aktive øvelser
  • Etter 2-3mndr
    • øvelser mot motstand

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

  • Unge og aktive bør opereres innen 2-3 uker. Fra 3 uker ses økende grad av muskelretraksjon.
  • Ofte et kosmetisk aspekt

Oppfølging 

Oppfølgjing på ortopedisk avdeling også ved konservativ behandling?