Voksne
Hurtigvirkende insulin 0,1 IE/mL:
50 IE hurtigvirkende insulin blandet i 500 mL glukose 50 mg/mL.
La 20mL av blandingen renne gjennom infusjonssettet for å mette slangen med insulin før bruk.
Doser etter følgende skjema:
| Blodsukker i mmol/L | |||||
| < 4 | 4 – 7 | 7 – 10 | 10 – 13 | 13 – 18 | > 18 |
mL/time | 0 | 10 | 15 | 20 | 30 | 40 |
Ved betydelig insulinresistens (adipositas, fast høy insulindosering), feber, bruk av steroider, traume ol. kan det være behov for å øke insulintilsetningen til 75 – 100 IE hurtigvirkende insulin i 500ml glukose 50mg/mL.
Barn
Blodsukker | Insulin |
> 10 mmol/L | 0,06 IE/kg/time |
6 – 10 mmol/L | 0,04 IE/kg/time |
3 – 6 mmol/L | 0,01 IE/kg/time |
< 3 mmol/L | Ingen insulin før blodsukker > 6 mmol/L |
Væske og insulin kan gis gjennom treveiskran i samme PVK med insulininfusjonen koblet til sideløpet.
Medikament | Seponeres | Restartes | Kommentar |
Langtidsvirkende insulin | Halv dose kvelden før. Nulles operasjonsdagen | På vanlig doseringstidspunkt i tilpasset dose når pasienten spiser selv | Se Behandling av blodglukose i sykehus |
Biguanidderivater Metformin | Operasjonsdagen | Når pasienten spiser selv og er sirkulatorisk stabil, tidligst 48 timer etter kirurgi eller jodholdig kontrast | Restartes ikke ved nyresvikt eller ved planlagt bruk av jodholdig kontrast |
Sylfonylureaderivater Glimeprid | Operasjonsdagen | Når pasienten spiser selv | Lang virketid. Kan gi hypoglykemi |
Tiazolidindioner Pioglitazon | Operasjonsdagen | Når pasienten spiser selv og er organmessig stabil | Lang virketid. Kan gi væskeretensjon og hjertesvikt, særlig i kombinasjon med NSAIDs/COX-2-hemmere |
DPP-4-hemmere | Operasjonsdagen | Når pasienten spiser selv | |
GLP-1-analoger | Hvis ukentlig dosering, minst 7 dagers pause. Hvis daglig dosering, pause fra og med dagen før operasjonen | Når pasienten spiser selv og tarmen fungerer normalt | Kan gi økt risiko for aspirasjon. Spør om økt tendens til refluks og lignende plager hvis ikke pauset riktig. Vurder RSI, evt. erfaren intubatør til stede |
SGLT2-hemmere | 3 dager før + operasjonsdagen | Dagen etter at pasienten spiser normalt | |
Repaglinidin | Operasjonsdagen | Når pasienten spiser selv |
|
Diabetes 1 og 2 er to helt ulike sykdommer som har mange felles langtidskomplikasjoner som retinopati, nefropati, artrosklerose, kardiomyopati og perifer eller autonom nevropati som kan gi ventrikkelretensjon, nevropatiske smerter eller manglende symptomer ved akutte tilstander. Akutte komplikasjoner som hypoglykemi og ketoacidose kan oppstå ved begge sykdommer.
Diabetes 1 er en autoimmun endokrin sykdom som gir insulinmangel.
Diabetes 2 kan være del av et metabolsk syndrom, og karakteriseres oftest ved nedsatt følsomhet for insulin.
Behandlingsmål for HbA1c er 53mmol/L.
Diabetes med komplikasjoner regnes som ASA 3.
Noen av seksjonene på KSK har egne tilpassede rutiner.
Spesiell preoperativ utredning hos pasienter uten senkomplikasjoner er ikke nødvendig. I tilfeller der sykdommen pasienten skal opereres for kan ha påvirket diabetesbehandlingen, pasienten har relevante senkomplikasjoner eller pasienten over tid har vært dårlig regulert, bør HbA1c kontrolleres og eventuell utredning av organfunksjon utføres på forhånd.
Elektive pasienter med blodsukker > 20 mmol/L eller ketoacidose operasjonsdagen skal utsettes til tilstanden er korrigert.
Ved ØH-kirurgi er hyperglykemi ingen kontraindikasjon, men det anbefales å korrigere hypovolemi og ketoacidose samt tilstrebe blodsukker < 11 mmol/L før innledning.
Se Behandling av ketoacidose.
Spesielle hensyn
Insulinpumpe
Noen insulinpumper korrigerer blodsukker automatisk. Alle pumper krever bolusdose i forbindelse med måltider.
Insulinpumpene kan påvirkes av magnetisme (MR, diatermi) og røntgenstråling (CT, gjennomlysning) og skal derfor kobles fra peroperativt, også ved dagkirurgi.
Insulin multiinjeksjoner kombinert med langtidsvirkende insulin
Middels- og langtidsvirkende insulin kan ha gjenværende effekt opp til flere dager etter siste dose avhengig av type, men dropping av doser kan likevel føre til ketoacidose.
Diabetes type 2 behandles med diett og/eller antidiabetika med eller uten insulin. Insulin gis oftest som langtidsvirkende insulin, noen ganger i kombinasjon med måltidsdoser med korttidsvirkende insulin.
Type 2 diabetikere produserer vanligvis insulin selv tidlig i forløpet og har derfor ikke høy risiko for å få ketoacidose, men den relative insulinmangelen som utvikles, øker risiko for hyperglykemisk hyperosmolært syndrom.
Bruk av SGLT-2-hemmere kan gi ketoacidose med normalt eller moderat forhøyet blodsukker, og medikamentet skal derfor seponeres i forbindelse med akutt sykdom, inkludert elektiv kirurgisk behandling. Se Håndtering av pasienter som står på SGLT-2-hemmere som skal gjennom kirurgi/prosedyrer som krever fasteregime.
Pasienter som bruker insulin
Pasienter som ikke bruker insulin