Pneumokokker (Streptococcus pneumoniae)
Vanligste mikrobe ved bakteriell meningitt (antatt prevalens er 1,5/100 000/år) uansett alder. Høy mortalitet i øvre aldersgrupper (20-30 %). Samtidig infeksjon i øvre luftveier (sinusitt/mastoiditt) og pneumoni hos 50 %. Vurder derfor bildediagnostikk og ØNH tilsyn - drenering kan være indisert. Økt insidens ved immunsvekkelse og ved miltfunksjonsvikt (miltekstirpasjon, etyloverforbruk, sigdcelleanemi, SLE, inflammatorisk tarmsykdom).
Meningokokker (Neisseria meningitidis)
Nest vanligste årsak til bakteriell meningitt. Hyppigst hos barn og ungdom. Meningokokksykdom gir både ren meningitt ( >60%) med relativt god prognose ved rask og adekvat behandling (< 5% mortalitet), og sepsis (med eller uten meningitt) med høyere mortalitet (20-50%) (se Sepsis).
Andre
Rask innsykning, oftest sirkulatorisk påvirket (se Sepsis (Gjenkjennelse av sepsis) med feber ( >90 %). Anamnese og undersøkelse mtp evt pågående/forutgående øvre og nedre luftveissymptomer. Kun ca. 50 % har triaden feber, hodepine og nakkestivhet, mens 95 % har minst 2 av:
hodepine, feber, nakkestivhet eller bevissthetsendring. Ofte manglende meningisme ved alvorlig sykdom dominert av sepsis. Infeksjoner nær meningene, som sinusitt, tonsillit og faryngit kan gi nakkestivhet uten meningitt.
Andre symptomer: Lysskyhet, hypotensjon og takycardi. Utslett/petekkier hyppigst ved meningokokker er et tegn på sepsis (uspesifikt makulopapillært erythem kan sees i initialfasen, før utvikling av petekkier). Petekkier er sjelden ved annen purulent meningitt, men kan forekommer hos pasienter med immunsvikt (hyposplenisme, komplementdefekt, DM2, etyloverforbruk etc.). Rask utvikling og ekkymoser >5 mm er et prognostisk alvorlig tegn.
Trykksymptomer: Kvalme og oppkast, bevissthetsendring. Ved rask bevissthetsendring, kramper og tilkommet fokal nevrologi er det indikasjon for CT før spinalpunksjon, se nedenfor.
Se også Spinalpunksjon
Blakket spinalvæske sees først ved høyt celletall i CSF (oftest >1000 x106/L), lavere celletall utelukker ikke meningitt. Lav glukoseratio (< 0,4) vanlig. CSF-laktat tas ikke rutinemessig, men laktat >4 predikerer bakteriell meningitt og kan benyttes spesielt i de tilfeller der pasienten har andre årsaker til økt celletall (f.eks. nevrokirurgiske pas). Ved ønske om laktatanalyse tas et ekstra glass med 10 dråper som umiddelbart kjøles på is og straks bringes til MBK (hasteportør).
Glass |
Mengde (1 ml=20 dråper) |
Analyse |
1 |
1 ml |
Mikroskopi, dyrkning og evt FilmArray/PCR* |
2 |
1 ml |
|
3 |
1 ml |
Medisinsk biokjemi; Leukocytter og ev. erytrocytter (automatisk diff telling v/LPK >10 x106/L) |
4 |
1 ml |
Medisinsk biokjemi; glukose og protein |
5 |
1 ml |
Etterrekvirering; sendes til mikrobiologisk avdeling for oppbevaring |
CT før spinalpunksjon?
Sjelden indisert og skal aldri forsinke oppstart av antibiotika som sammen med deksametason gis umiddelbart ved mistanke om bakteriell meningitt (se Spinalpunksjon).
Indikasjon for CT før spinalpunksjon ved:
Absolutte og relative kontraindikasjoner mot spinalpunksjon: se Spinalpunksjon for utfyllende informasjon.
Annen utredning
Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet
Rask empirisk behandling med antibiotika (tabell nedenfor) og steroider (se neste avsnitt) er avgjørende for prognose. Eventuell CT før spinalpunksjon skal ikke forsinke behandlingsstart.
Empirisk antibiotikabehandling før agens foreligger | |
Antibiotika |
|
Standardregime |
Cefotaksim 3 g x 4 + ampicillinb 3 g x 4 |
eller |
|
Ceftriakson ladningsdose 4 g x 1, så 2 g x 2a + ampicillinb 3 g x 4 |
|
Betalaktamallergi, ikke straksallergi |
Meropenemc ladningsdose 1 g, deretter 2 g x 3c |
Betalaktam straksallergi |
Vankomycin ladningsdose 30 mg/kg, deretter 15-20 mg/kg x 3d. + ciprofloksacin 400 mg x 3 + trimetoprim-sulfametoksazol 5/25 mg/kg x 2-4 |
aNeste dose Ceftriakson startes 12 timer etter ladningsdose
bKan utelates dersom Listeria-mistanken er lav (< 50 år og immunfrisk).
cKryssallergi med penicillin er sjelden. Ladningsdose 1 g i.v. gis over 30 min. Neste dose (2 g) startes umiddelbart etter ladningsdosen. Denne og videre doser gis over 3 timer.
dVed redusert nyrefunksjon beholdes vanligvis vankomycin dose, men doseintervallet forlenges (anbefalt bunnkonsentrasjon 15 - 20 mg/L). Se Konsentrasjonsbestemmelse av antimikrobielle midler. Ved kontraindikasjon mot vankomycin kan linezolid brukes (600 mg x 2 i.v.).
Spesielle pasientgrupper
Tabell: Behandling ved kjent mikrobe | ||
Antibiotika |
Antall dager |
|
Pneumokokker |
||
MIC peniciilin ≤0,06 mg/L |
Benzylpenicillin 3 g x 4 |
12-14 |
MIC penicillin >0,06 mg/L |
Cefotaksim 3 g x 4 eller ceftriakson ladningsdose 4 g, deretter 2 g x 2a |
|
MIC cefotaksim >0,5 mg/L |
Cefotaksim 3 g x 4 + vankomycin 30 mg/kg ladningsdose, deretter 15 mg/kg x 3b eller ceftriakson ladningsdose 4 g, deretter 2 g x 2a + vankomycin 30 mg/kg ladningsdose, deretter 15 mg/kg x 3b |
|
Betalaktamallergi, ikke straksallergi | Meropenem ladningsdose 1 g, deretter 2 g x 3c | |
Betalaktam straksallergi |
Vankomycin 30 mg/kg ladningsdose, deretter 15 mg/kg x 3b + rifampicind 600 mg x 1 |
|
Meningokokker |
||
MIC penicillin ≤0,06 mg/L |
Benzylpenicillin 3 g x 4 |
7 |
MIC penicillin >0,06 mg/L |
Cefotaksim 3 g x 4 eller ceftriakson ladningsdose 4 g, deretter 2 g x 2a |
|
Betalaktam straksallergi |
Ciprofloksacin |
|
Haemophilus influenzae |
||
Cefotaksim 3 g x 4 eller ceftriakson ladningsdose 4 g, deretter 2 g x 2a |
10 | |
Betalaktam straksallergi |
Ciprofloksacin 400 mg x 3
|
|
Enterobactereales |
||
|
Meropenemb,e ladningsdose 1 g, deretter 2 g x 3 eller cefotaksim 3 g x 4 eller ceftriakson ladningsdose 4 g, deretter 2 g x 2a eller ceftazidime 2 g x 3-4 |
21 |
Gule stafylokokkerf |
||
|
Kloksacillin 3 g x 3 eller cefuroksim 3 g x 4 eller cefotaksim 3 g x 4 + ev. linezolid 600 mg x 2 eller rifampicin 600 mg x 1 |
14-21 |
aNeste dose ceftriakson startes 12 timer etter ladningsdose.
b Ved redusert nyrefunksjon beholdes vanligvis dose, men doseintervallet forlenges (anbefalt bunnkonsentrasjon 15 - 20 mg/L). For konsentrasjonsmåling se Konsentrasjonsbestemmelse av antimikrobielle midler. Enkeltdose ikke over 2 g
cSjelden kryssallergi med penicillin, er også et alternativ ved meningokokkmeningitt ved penicillinallergi. Ladningsdose 1 g gis over 30 min. Neste dose (2 g) startes umiddelbart etter ladningsdosen. Denne og videre doser gis over 3 timer.
dEt alternativ ved interaksjonsproblemer kan være moksifloksacin 400 mg x 1 + linezolid.
e Meropenem eller ceftazidim er førstevalg ved Pseudomonas-meningitt; dose ceftazidim 2 g x 3-4 i.v..Tillegg av aminoglykosid (tobramycin) kan vurderes.
f Ofte assosiert med annet primærfokus. Suboptimal konsentrasjon kan være et problem for kloksacillin, og 3. generasjon cefalosporin kan, tross høyere MIC verdier, være bedre. Kombinasjonsbehandling med linezolid bør vurderes, selv for MSSA. Ved MRSA anbefales rifampicin + enten linezolid eller vankomycin.
Kortikosteroider
Kortikosteroider reduserer mortalitet ved pneumokokkmeningitt og neurologiske sekveler inkl. hørselstap ved pneumokokk- og haemophilusmeningitt.
Generell organstøttende behandling og observasjon
Pasientene må overvåkes tett. Alle med redusert eller endret bevissthet skal observeres på intensiv avdeling. Høyt intracerebralt trykk (ICP) er assosiert med økt mortalitet. Ved klinisk mistanke om økt ICP slik som GCS < 9, eller 9-12 med rask klinisk forverring, hernieringstegn (pupilledilatasjon, endret respirasjon, hypertoni i kombinasjon med bradykardi, strekkramper), epileptiske anfall, CT funn forenelig med økt ICP eller øket lumbalt åpningstrykk kontaktes nevrokirurg for å vurdere indikasjon for ICP-måling og ICP-styrt nevrointensivbehandling med mulighet for ekstern ventrikkeldrenasje (EVD). Pasienter ved sykehus uten nevrokirurgisk kompetanse bør vurderes overflyttet.
Meningokokksykdom: dråpesmitte inntil 1 døgn etter start med effektivt antibiotikum.
Øvrige agens: kun basale smitteverntiltak
Se også veileder fra Folkehelseinstituttet
Miljøtiltak ved meningokokksykdom
Bærerskapsanering er aktuelt for familiemedlemmer i samme husstand og kyssekontakter (inkludert nære venner) som har vært i nærkontakt med den syke fra 7 dager før innsykning og frem til 24 timer etter at antibiotika ble igangsatt. Smittevern/ bydelsoverlege har ansvar for gjennomføring: ciprofloksacin 500 mg p.o. x 1 dersom >20 kg, dersom < 20 kg 250 mg x 1 p.o.. Kartlegging av husstandskontakter og kyssekontakter bør inngå i anamnesen og rapporteres miljøetat, se avsnitt «Varslingsplikt».
Pasienter med meningokokksykdom som kun har fått behandling med benzylpenicillin bør også saneres for bærerskap.
Vaksinasjon
Meningokokkvaksine inngår ikke i det generelle vaksinasjonsprogrammet i Norge, men brukes i spesielle situasjoner. Konjugatvaksine finnes mot serogruppe A, C, W135 og Y (Menveo®, Nimenrix®) og to proteinbaserte vaksiner fins mot serogruppe B (Bexsero®, Trumenba®). Beslutning om meningokokk-vaksinering av utsatte grupper (russekull, militærforlegninger etc.) ligger hos smittevernoverlege/bydelsoverleger.
Pneumokokkvaksine gis til alle som har gjennomgått invasiv pneumokokksykdom. Utskrivende lege må sørge for at dette formidles til fastlege, eller henvise vaksinasjonspoliklinikk ved utskrivelse. Immunsviktpasienter (hiv), miltekstirperte og andre risikopasienter bør revaksineres hvert 3. - 5. år.
Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.
Telefonisk varsling til Smittevernoverlegen i Oslo (T. 21 80 21 80 eller til samfunnsmedisinsk vakt utenom kontortid T. 23 48 72 11). Varsling til kommunelegen hvis pasienten bor utenbys. Også varsling til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (T. 21 07 63 48)
Meningokokksykdom er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.). Ved bekreftet sykdom skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og ev. sekundærtilfeller.