Blod, Feces

Sist oppdatert: 15.02.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.7
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Labteknisk 

Pasientforberedelse
Omfattende kost og medikament-restriksjoner. Disse er oppgitt på konvolutten til testkortet.

 

Prøvetaking

3 testkort. Testkortene brukes til tre påfølgende avføringer, gjerne tre dager på rad.

 

Prøvebehandling:

Hvert kort har to felt. Åpne et testkort, ta en spatel med feces og påfør et tynt lag på et av feltene. Deretter tas en ny spatel og en ny prøve fra en annen del av feces.

 

Prøvene må tørke litt. Dekkpapiret på klaffen til venstre tas av og klebes slik at feltene med feces dekkes.

 

Holdbarhet:
Inntil 7 døgn i kjøleskap

Analysen utføres ved:

  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Flekkefjord
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand

Klinisk 

Ved Sørlandet sykehus benyttes Hemofec til påvisning av blod i fæces. Denne testen baserer seg på hemoglobinets peroksidaseaktivitet. Se mer under Bakgrunn og Tolkning om denne og andre metoder for påvisning av blod i fæces.

Bakgrunn 

Friske personer taper 1-2 mL blod per døgn via tarmkanalen. Mer enn 2-3 mL blod per døgn eller ca. 2 mL blod per 100 g feces regnes som patologisk. De mest brukte testene baserer seg på hemoglobinets peroksydaseaktivitet, som i nærvær av peroksyder kan oksydere forbindelser med svak farge til kraftig fargede forbindelser. Fargeutslaget avleses visuelt. Disse testene er ikke spesifikke for hemoglobin, men reagerer positivt også ved tilstedeværelse av peroksydaser i maten. Immunologiske metoder er utviklet, og disse er mer spesifikke, ofte mer følsomme, men er dyrere og har ikke slått igjennom til daglig bruk.

Indikasjoner 

Mistanke om blødninger i mage-tarm-kanalen.

Referanseområder 

Kvinner og menn: Negativ

Tolkning 

De ulike testene har ulik følsomhet for hemoblobin i feces, og man må derfor kjenne hvilken test laboratoriet anvender. En mye brukt test i Norge («Hemo-Fec) gir positivt utslag i 10-35 % av tilfellene med ca. 2 mL blod per 100 g feces og i 80-90 % av tilfellene med ca. 5 mL blod per 100 g feces. Generelt er testene av størst verdi ved diagnostikk av cancer proximalt i kolon, da disse kan være symptomfrie til langt ut i forløpet. Ved rektalcancer er testens sensitivitet for blødning mindre, trolig fordi innblanding av blodet i feces er ujevn. Et annet problem ved diagnostikk av cancer coli er at ikke alle svulster blør. Av disse grunner kan det ikke gis sikre tall for testenes sensitivitet for cancer coli. Testene er av mindre verdi ved mistanke om canser i magesekken, dels fordi heller ikke disse svulstene blør og dels fordi mye av hemoglobinet blir nedbrutt under passasjen gjennom tarmen.

 

Genteknologiske undersøkelser for påvisning av tumorantigener i feces er nå under utvikling og vil forhåpentlig kunne supplere testene for påvisning av blod i feces og derved bedre diagnostikken av gastrointestinal canser.

 

Feilkilder: Se under avsnittet om pasientforberedelse. Momentant positive tester er erfaringsmessig uttrykk for blødning, mens svakere positive utslag ofte skyldes feilkilder.