25-OH-Vitamin D

Sist oppdatert: 28.05.2024
Utgiver: Sørlandet sykehus
Versjon: 0.7
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Prøvetakingsrutiner 

Prøvemateriale
Serum
 
Prøvetaking
 
Prøvevolum
Minimum: 0,5 mL serum.
 
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.
 

Holdbarhet

  • Serum: 6 døgn
  • Li- Heparinplasma: 48 timer. (Benyttes internt ved sykehuset)

 

Feilkilder

Analysen utføres ved
  • Medisinsk biokjemi, Arendal
  • Medisinsk biokjemi, Kristiansand
 
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres hverdager

Bakgrunn 

Calcidiol eller 25-OH Vitamin D er et prohormon som produserer i leveren ved hydroxylering av vitamin D3 (cholecalciferol) eller D2 (ergocalciferol). Vitamin D3 produseres i huden når denne bestråles med UVB-stråler. I tillegg tilføres den  også normalt gjennom kosten, særlig fet fisk og egg. Vitamin D2 produseres i planter og betyr mindre for den naturlige vitamintilførselen hos mennesker. Prohormonet calcidiol har en lengre halveringstid enn det biologisk aktive calcitriol, og brukes som et mål på kroppens vitamin D-lager. 

Indikasjoner 

Hovedindikasjoner for å måle Vitamin D er påviste forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet, mistenkt alvorlig vitamin D-mangel eller pågående behandling med vitamin D eller analoger i høye doser. Vitamin D mangel kan mistenkes ved økt tap, eller nedsatt produksjon/absorpsjon. Økt tap av vitamin D ses ved blant annet nyresvikt og bruk av visse antiepileptika. Nedsatt produksjon ses ved lite soleksponering, inkludert mørk hudtype. Nedsatt absorpsjon ses ved ulike malabsorpsjonstilstander, deriblant etter fedmeoperasjon, coeliaki og inflammatoriske tarmlidelser.

Referanseområder 

50 - 150 nmol/L

Grenser for anbefalt nivå

 

For vitamin D er det mer hensiktsmessig å bruke tiltaksgrenser enn referanseområde. I internasjonale retningslinjer er det anbefalt en nedre tiltaksgrense for VitaminD på 50 nmol/L (1,2). 43 % av vestlendingene som inngikk i en studie hadde verdier under 50 nmol/L i april måned (3) . Den angitte tiltaksgrensen gjelder summen av 25-OH-D3 og 25-OH2-D2.

 

Ved verdier av Vitamin D over 375-500 nmol/L øker risiko for hyperkalsemi, mens det er angitt økt dødelighet ved verdier over 125 nmol/L (4).

Kliniske beslutningsgrenser 

Aldersgruppe nmol/L Referanser
Uttalt mangel Barn og voksne < 25 2, 3
Mangel Barn og voksne < 50 2, 3
Optimalt nivå Barn og voksne 50 - 100 4
Toksisk nivå Barn og voksne > 125 5

Analytisk og biologisk variasjon 

Tilgjengelig ved forespørsel

Tolkning 

Calcidiol er et mål på kroppens vitamin D-lager. Tolkning av resultatene avhenger av om analysemetoden skiller mellom 25-OH-D2 og 25-OH-D3. En regner at D2 og D3 omsettes tilnærmet likt i kroppen (6), og ved analyser som skiller mellom de to formene vil summen indikere det totale vitamin D-lageret.

 

Konsentrasjonen av 25-OH-Vitamin D2 i serum er kun målbar hos personer som har tatt tilskudd med Vitamin D2, eller spist mat som har tilsatt Vitamin D2. De fleste Vitamin D-tilskudd inneholder i dag Vitamin D3.


Høye verdier: VHøye verdier ses oftest ved tilskudd. Verdier av Vitamin D over 375-500 nmol/L øker risiko for hyperkalsemi, mens det er angitt økt dødelighet ved verdier over 125 nmol/L (4).

 

Lave verdier av vitamin D sees ved mangel. Vitamin D-mangel kan skyldes lavt inntak eller dårlig absorpsjon av vitamin D, økt omsetning eller redusert soleksponering.

 

Ved konsentrasjoner under 50 nmol/L er s-PTH ofte forhøyet, noe som øker mobilisering av kalsium fra skjelettet og risikoen for osteoporose.

Referanser 

  1. Ross AC, Manson JE, Abrams SA, Aloia JF, Brannon PM, Clinton SK, et al. The 2011 report on dietary reference intakes for calcium and vitamin D from the Institute of Medicine: what clinicians need to know. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2011 Jan;96(1):53-8. PubMed PMID: 21118827. Pubmed Central PMCID: 3046611.
  2. Holick MF, Binkley NC, Bischoff-Ferrari HA, Gordon CM, Hanley DA, Heaney RP, et al. Evaluation, treatment, and prevention of vitamin D deficiency: an Endocrine Society clinical practice guideline. The Journal of clinical endocrinology and metabolism. 2011 Jul;96(7):1911-30. PubMed PMID: 21646368.
  3. Christensen MH, Lien EA, Hustad S, Almas B. Seasonal and age-related differences in serum 25-hydroxyvitamin D, 1,25-dihydroxyvitamin D and parathyroid hormone in patients from Western Norway. Scandinavian journal of clinical and laboratory investigation. 2010 Jul;70(4):281-6. PubMed PMID: 20429698.
  4. Zittermann A, Prokop S, Gummert JF, Borgermann J. Safety issues of vitamin D supplementation. Anti-cancer agents in medicinal chemistry. 2013 Jan;13(1):4-10. PubMed PMID: 23094916.
  5. Jones G. Extrarenal vitamin D activation and interactions between vitamin D(2), vitamin D(3), and vitamin D analogs. Annual review of nutrition. 2013;33:23-44. PubMed PMID: 23642201.
  6. Viljoen A, Singh DK, Farrington K, Twomey PJ. Analytical quality goals for 25-vitamin D based on biological variation. Journal of clinical laboratory analysis. 2011;25(2):130-3. PubMed PMID: 21438007.