Sentralslippskade (Boutinniere)

Sist oppdatert: 29.05.2024
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.2
Forfattere: Anders Midtun, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Knut Steen, Anja Heimen, Hege Framnes, Svein Denis Moutte
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S66.3 Skade på strekkemuskel og -sene for fingre i håndledds- og håndregionen.

Generelt 

Anatomi

  • Ekstensorsenen til fingeren er en fellessene (extensor digitorum communis) frem til ca. midt på proximale falang. Her deler den seg i tre:
    • To separate laterale bånd som møtes igjen som en felles sene i DIP nivå og fester seg basalt på dorsalsiden av ytterfalangen.
    • Den tredje fortsetter fra fellessenen i proximale falangnivå, forløper sentralt/dorsalt over PIP og fester seg basalt på dorsalsiden av mellomfalangen ("sentralslippen").

 

Funksjon

  • Ekstensjon i PIP nivå (ekstensjon av mellomfalang) er avhengig av intakt ekstensorsene og intakt sentralslipp.
  • Ekstensjon i DIP nivå (ekstensjon av ytterfalang) er avhengig av intakt ekstensorsene, laterale bånd og deres innfesting ved ytterfalang.

 

Skaden

  • Skaden skyldes ruptur (åpen eller lukket) av sentralslippen uten ruptur av de laterale båndene.
  • Ved intakte laterale bånd vil disse holde et drag på basale del av ytterfalangens dorsalside, mens sentralslippen ikke holder mellomfalangen på plass. Dette fører til at mellomfalangen gir etter og gir en fleksjon i PIP. Draget fra de laterale båndene fører til en samtidig ekstensjon av ytterfalangen i DIP nivå. Ubehandlet vil de laterale båndene i tillegg migrere volart. Deformiteten kalles "Boutinniers deformitet" eller "knapphullsdeformitet".

Viktige moment og fallgruver 

  • Sentralslippskade trenger ikke presentere Boutinnieres deformitet i den akutte fasen. Ved ekstensjonsproblemer i PIP nivå bør derfor skaden mistenkes tross fravær av deformiteten.
  • Deformiteten opptrer først når det tilkommer et tilstrekkelig drag og volart fall av de laterale båndene, dette kan ta tid.

Skademekanisme og anamnese 

  • Lukket skade skjer som oftest ved stukning.
  • Åpen skade ved skarpt traume mot PIP nivå.
  • Smerten trenger ikke være stor etter traumet men det er ofte den svake ekstensorkraften som pasienten bemerker som problem.

Klinisk undersøkelse (IKKE FERDIG) 

Sentralslippskade kan være vanskelig å se i akuttfasen da det tar tid før deformiteten utvikler seg. I denne fasen er Elsons test nyttig.

 

Sammenlign med frisk side. Elsons test gjøres med følgende utgangsstilling:

  • Pasientens hånd legges mot en bordflate, volarside mot bordet.
  • Fingeren bøyes til 90 grader i PIP nivå over bordkanten, og legen holder mot mellomfalangen i denne posisjonen.
    • Testen består av to deler:
      1. Isometrisk ekstensjonstest i PIP nivå:
        • Pasienten skal aktivt ekstendere fingeren mens legen holder mot mellomfalangen. Ved sentralslippskade (positiv test) vil det foreligge redusert ekstensjonskraft i PIP nivå, og/eller ytterfalangen er hyperekstendert sammenlignet med frisk side.
      2. Passiv ekstensjonstest i DIP nivå:
        • Legen flekterer i DIP og slipper. Ved sentralslippskade vil bevegelsen i DIP føles som rigid. Normalt skal bevegelsen være lett og ledig eller "floppy".

Røntgen 

  • Finger/hånd: Front, skrå og sidebilde.
    • Se etter fraktur og luksasjon.

Vurdering og behandling 

Lukket skade

Behandles ved SKOT.

  • Skinne/ortosebehandling med volar avstiving av PIP i 6 uker døgnkontinuerlig. DIP og MCP skal være fri og skal aktivt beveges med ekstensjon og fleksjon for å løfte lateralbåndene tilbake (DIP).
  • Hvis ikke full ekstensjon ved 6 ukers kontroll, fortsette 2 uker til med samme skinne.

 

Åpen skade

  • Behandles av plastikkirurgisk avdeling. Før pasienten sendes videre fra SKOT:
    • Fotodokumentasjon + røntgen
    • Hud lukkes med enkle suturer.
    • Oppstart av dicloxacillin 500 mg x3 p.o. i påvente av operasjon
    • Kort relevant bakgrunnsinfo føres i journal: Dominant hånd. Yrke. Sykdommer (spes. diabetes, osteoporose, karsykdom). Medisiner (spes. blodfortynnende, immunsuppressiva). Allergi/cave (spes. medikamentallergi).
    • Konferer med forvakt PKIR + send gullapp til "HAU PKIR tilsyn". PKIR avtaler videre behandling med pasienten.

Kontroll 

Lukket skade

  • Kontroll etter 6 uker.
  • Skinne/ortose taes av. Ekstensorfunksjon testes aktivt, målet er full ekstensjon.
    • Ved ekstensjonsdeficit skal pasienten skinnebehandles i ytterliggere 2 uker til.
    • Ved oppnådd ekstensjon overføres pasienten til fysioterapeut ved SKOT:
      • Opptrappende aktive fleksjons/ekstensjonsøvelser med myk skinne i PIP fra uke 6 i 3 uker.

 

Åpen skade

Følges av plastikkirurgisk poliklinikk.

Informasjon til pasienten 

  • Som ved Malletfinger skal ikke pasienten ta av skinnen uten volar avstivning. Med andre ord kan pasienten holde fingeren med volart press mot en bordflate når han/hun tar av skinnen for rengjøring uten å løfte den for å unngå fleksjon i PIP.
  • Ved sårdannelse grunnet fukt under skinnen må pasienten stelle dette eller ta kontakt med SKOT hvis ikke såret tilheler.

Referanser