FHI har referansefunksjon for hepatitt D-virus (HDV). Hepatitt D er ikke meldepliktig til MSIS. For informasjon om hepatitt D vises det til Smittevernhåndboka - Hepatitt D.

Viruset forekommer hos en liten andel av personer med hepatitt B-infeksjon. Diagnostikk for hepatitt D baserer seg primært på påvisning av antistoff (anti-HDV) i serum eller plasma. Denne analysen utføres ved FHI og enkelte andre laboratorier. Dersom anti-HDV er positiv, undersøkes prøven videre for HDV-RNA med PCR. PCR kan også være aktuelt ved mistanke om akutt HDV-infeksjon tidlig i forløpet før utvikling av antistoffer, og hos immunsupprimerte.

• Screening: Det anbefales at alle pasienter med kronisk HBV infeksjon screenes for HDV infeksjon, ved bruk av serologisk test for anti-HDV. Anti-HDV positive bør testes med HDV-PCR. 
• Mistanke om akutt HDV-infeksjon (koinfeksjon eller superinfeksjon). Både anti-HDV og HDV-PCR kan være aktuelt.
• HDV-kvantitering ved oppfølging og behandling av kronisk HDV-infeksjon.

Følgende opplysninger fylles ut avhengig av indikasjon

• Kjent akutt/kronisk hepatitt B.
• Kliniske opplysninger.
• Eventuell behandling.

Prøven fryses ned etter analysering og oppbevares i vårt frysearkiv i minst 10 år.

• Anti-HDV: Negativ/Gråsoneverdi/Positiv
• HDV-PCR: Viruskonsentrasjon oppgis i IU/ml. Deteksjonsgrense: 8 IU/ml. Kvantitativt måleområde: 8 IU/ml - > 100 millioner IU/ml. Måleusikkerhet angis på svarbrevet.

Generelle betraktninger rundt tolkning:

• Hepatitt D - håndbok for helsepersonell (smittevernhåndboka)
• hepatittfag.no
• Mikrobiologiportalen
• Infeksjonsmedisinsk metodebok - hepatitt D