Stressfraktur lateral malleol og fibulaskaft

Faglig kontrollert: 03.03.2026
Publisert dato: 03.03.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.1
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

Hoveddiagnose

S 82.4 Brudd i leggben alene

S 82.6 Brudd i lateral malleol

 

Bidiagnose

M 84.36 Tretthetsbrudd ikke klassifisert annet sted; legg/kne

M 84.37 Tretthetsbrudd ikke klassifisert annet sted; ankel/fot/tå

Bakgrunn/Generelt 

  • Stressfraktur i fibula forekommer (relativt) hyppig hos idrettsutøvere hvor løping og hopping utgjør en stor del av trenings- og konkurranseaktiviteten.
  • Inntil 50 % av alle stressfrakturer oppstår i leggen.
  • Lokaliasasjonen er hovedsaklig i distale del av fibula.

Viktige momenter og fallgruver 

  • Husk på stressfrakturer som differensialdiagnose ved frakturklinikk uten kjent traume.
  • Ved flere stressfrakturer samtidig må en være på vakt overfor kombinasjonen amenore, anorexi og stressfraktur.

Skademekanisme og anamnese 

Typisk oppstår tretthetsbruddene:

  • Uker/få måneder etter oppstart med løpetrening.
  • Hos aktive idrettsutøvere ved økt intensitet, f.eks ved oppkjøring til mesterskap.

 

Viktigste utløsende faktorer:

  • Mye belastning på hardt underlag.
  • Utilstrekkelig støtdempning i løpeskoene.
  • Raskt økt treningsintensitet.

 

Aksefeil kan være medvirkende årsak.

 

Anamnese

  • Akutt insettende betydelig smerter ved belastning.
  • Smertene er lokale, nærmest punktformige og forsvinner i hvile.
  • Smertene residiverer ved gjenopptagning av løpetrening.

Undersøkelse/klinisk bilde 

  • Anamnese med den typiske smertedebuten skal gi mistanke om stressfraktur.
  • Ved undersøkelse finnes ømhet og eventuelt noe hevelse over frakturområdet.
  • Hoppetesten er positiv; smertene kan lokaliseres til ett punkt ved å hoppe på affisert ben.

Bildediagnostikk 

  • Røntgenundersøkelse i tidlig fase er ofte negativ.
  • Noen uker ut i forløpet kan en påvise callus over bruddet.
  • MR kan være avklarende.

Vurdering og behandling 

  • Avlastning med krykker i 4 uker.
  • Alternativ trening; unngå løping, hopping og direkte belastning på affisert ux.
  • Sykling og løping i vann er tillatt.
  • Viktig i avlastningsperioden å kartlegge hvorfor pasienten fikk tretthetsbrudd.
  • Anorexia er disponerende faktor, viktig med god oppfølgning av fastlege.
  • Viktig å korrigere eventuell treningsfeil eller aksefeil.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

Sjelden indisert

Oppfølgning 

Kontroll

  • Etter 4 uker.
  • Henvis til fysioterapeut på SKOT ved behov.

Komplikasjoner 

  • Forsinket tilheling.
  • Pseudartrose.
  • Refraktur.

Info til pasient 

Profylakse mot primære frakturer og residiv er viktig.

  • Informasjon om bruk av riktig fottøy.
  • Unngå mye trening på hardt underlag.
  • Unngå for rask økning i treningsintensiteten.

Kilder 

  1. "Idrettsskader" ved Bahr og Mæhlum.