Hoveddiagnose

S 82.1 Brudd i proksimal ende av skinneben

S 82.2 Brudd i skinnebensskaft

S 82.3 Brudd i distale ende av skinneben

Bidiagnose

M 84.36 Tretthetsbrudd ikke klassifisert annet sted; legg/kne

• Stressfraktur i tibia forekommer (relativt) hyppig hos idrettsutøvere hvor løping og hopping utgjør en stor del av trenings- og konkurranseaktiviteten.
• Inntil 50 % av alle stressfrakturer oppstår i leggen.
• Lokaliasasjonen er hovedsaklig i distale og proksimale del av tibia.

• Husk på stressfrakturer som differensialdiagnose ved frakturklinikk uten kjent traume.
• Ved flere stressfrakturer samtidig må en være på vakt overfor kombinasjonen amenore, anorexi og stressfraktur.

Typisk oppstår tretthetsbruddene:

• Uker/få måneder etter oppstart med løpetrening.
• Hos aktive idrettsutøvere ved økt intensitet, f.eks ved oppkjøring til mesterskap.

Viktigste utløsende faktorer:

• Mye belastning på hardt underlag.
• Utilstrekkelig støtdempning i løpeskoene.
• Raskt økt treningsintensitet.

Aksefeil kan være medvirkende årsak.

Anamnese

• Akutt insettende betydelig smerter ved belastning.
• Smertene er lokale, nærmest punktformige og forsvinner i hvile.
• Smertene residiverer ved gjenopptagning av løpetrening.

• Anamnese med den typiske smertedebuten skal gi mistanke om stressfraktur.
• Ved undersøkelse finnes ømhet og eventuelt noe hevelse over frakturområdet.
• Hoppetesten er positiv; smertene kan lokaliseres til ett punkt ved å hoppe på affisert ben.

• Røntgenundersøkelse i tidlig fase er ofte negativ.
• Noen uker ut i forløpet kan en påvise callus over bruddet.
• MR kan være avklarende.

• Avlastning med krykker i 6–8 uker.
• Alternativ trening; unngå løping, hopping og direkte belastning på affisert ux.
• Sykling og løping i vann er tillatt.

• Viktig i avlastningsperioden å kartlegge hvorfor pasienten fikk tretthetsbrudd.
• Anorexia er disponerende faktor, viktig med god oppfølgning av fastlege.
• Viktig å korrigere eventuell treningsfeil eller aksefeil.

• I noen sjeldne tilfeller sitter stressfrakturen i fremre kortikalis i midtre del av tibia.
• Disse har sannsynligvis grunnet dårlig blodforsyning tendens til forsinket tilheling eller pseudartrosedannelse.

• Operativ behandling kan være aktuelt.

• Kontroll etter 6–8 uker.
• Henvis til fysioterapeut på SKOT ved behov.

• Forsinket tilheling.
• Pseudartrose.
• Refraktur ved for tidlig belastning.

Profylakse mot primære frakturer og residiv er viktig

• Informasjon om bruk av riktig fottøy.
• Unngå mye trening på hardt underlag.
• Unngå for rask økning i treningsintensiteten.