Hoveddiagnose

S72.0 Brudd i lårhals

S72.3 Brudd i lårbensskaft

Bidiagnose

M84.35 Tretthetsbrudd ikke klassifisert annet sted; bekken/lår

• Stressfrakturer i lårhals er en uvanlig idrettsskade som typisk rammer mellom- og langdistanseløpere og militærrekrutter.

• Hovedsymptomet er diffuse lyskesmerter og diagnosen blir ofte stilt sent i forløpet

• Ved løping utsettes lårhalsen for 4–8 ganger ens egen kroppsvekt.
• En økning i varighet, intensitet og hyppighet av fysisk aktivitet uten adekvat restitusjon kan medføre patologiske endringer i benvevet.
• Økt risiko for stressfraktur:
  • Benlengdeforskjell
  • Coxa vara
  • Plattfot
• En stressfraktur kan komme på kompresjonssiden og på tensjonssiden av lårhalsen eller den kan utvikles til å bli komplett.

Anamnese

• Diffuse, fremre lyskesmerter er typisk hovedsymptom.
• I starten aktivitetsrelaterte smerter, etterhvert og tilstede i hvile.
• Ved fortsatt belastning kan smertene bli konstante.

• Haltende/avlastende gange.
• Hoppetest kan anvendes for å utløse smertene; hinke på affisert ben (uspesifikk test).
• Smerter i ytterstilling ved hoftebevegelser.
• Smerter ved fleksjon av hofte og ekstensjon av kneet.

Røntgen

• Tas ved klinisk mistanke om stressfraktur.
• Tidlig i utviklingen er det ingen synlig reaksjon.
• Senere i forløpet: svak periostreaksjon, kortikal fortykkelse og sklerose.

MR

• Aktuelt ved negativ røntgen.

Stressfrakturer og stressreaksjoner i lårhalsen klassifiseres etter anatomisk lokalisasjon funnet på MR

Fullertonklassifiseringen egner seg til å bestemme alvorlighetsgrad og prognose

• Type 1: Superolateral fraktur (tensjonssiden)
• Type 2: Inferiomedial fraktur (kompresjonssiden)
• Type 3: Dislokert fraktur

Konservativ behandling

• Stressfraktur på kompresjonssiden behandles vanligvis konservativt med vektavlastning med krykker i 6 uker før gradvis vektbelastning.
• Ved stressreaksjoner kan det være tilstrekkelig med redusert belastning i en kortere periode.

Operativ behandling

• Stressfrakturer på tensjonssiden er mer ustabile enn frakturer på kompresjonssiden og behandles med kirurgi.
• Dislokerte frakturer.
• Om frakturlinjen på kompresjonssiden går gjennom mer en 50% av lårhalsen eller er dislokert anbefales operativ behandling.

Operativ behandling, innlegges ØH

• Stressfrakturer på tensjonssiden.
• Om frakturlinjen på kompresjonssiden går gjennom mer en 50 % av lårhalsen.
• Dislokerte frakturer.

Konservativ behandling

Ved stressfraktur på kompresjonssiden:

• Henvis pas til kontroll ved ortoped.
• Vanligvis vil aktuelt kontrollforløp da vært etter 2 og 6 uker, alternativ trening i denne perioden.
• Gradvis opptrening etter 6 uker med avlastning.
• Løping kan gjenopptas 12 uker etter at behandling startet forutsatt at løpingen ikke medfører smerter.
• Det kan være aktuelt å henvise pas til MR kontroll 1–2 år etter at behandlingen startet. Dette vil vurderes av ortoped som følger opp pasienten.

• Det er vanligvis lite komplikasjoner ved en inkomplett og ikke-dislokert stressfraktur som kan behandles konsservativt, med unntak av refraktur.
• Hvis skaden ikke oppdages og dermed forblir ubehandlet, kan det oppstå en avaskulær nekrose i femurhodet.
• Tidlig artrose kan og oppstå.
• 18–25 % av de som behandles kirurgisk får avaskulær nekose i femurhodet postoperativt.

Konservativ behandling

• Kompresjonsfraktur: gjennomsnittlig 14 uker fra skaden oppdages til tilheling og retur til idretten.
• Tensjonsfrakturer: returtid varierer fra 3–12 måneder.