Spesielle tilstander i muskel-/skjelettsystemet

Stenoserende tenosynovitt med opphovning av en fleksorsene til en av fingrene (inkl. tommelen) under fingerens A1-pulley.
Under bevegelser i fingeren kan senen låser seg i full fleksjon.
Ubehandlet triggerfinger kan føre til fleksjonskontraktur i PIP-leddet.
Relativt vanlig tilstand
- Prevalens 2 % hos ikke-diabetiker over 30 år
- Prevalens 20 % hos pasienter med diabetes mellitus. Prevalens er økt hos RA pasienter og hos pasienter som bruker hormonhemmende medisiner.
- Kan ramme flere fingre samtidig . Hyppigst på tommel, deretter 4. finger, 3. finger, 5. finger og 2. finger.
Insidens er rapportert å være 28 tilfeller per 100.000 per år.
Gjennomsnittalder ved debut er 50–70 år.

Patogenese

Årsaken er ukjent og tilstanden opptrer spontant. Noen ganger debuterer triggerfinger etter spesiell belastning av, eller trykk mot, senen.

Det foreligger et fortykket parti på en av de lange fleksorsenene.
Hevelsen ligger under den første, faste delen av seneskjeden når fingeren er rett (i nivå med matakarpalhodet), men blir liggende proksimalt for åpningen til seneskjeden når fingeren er flektert.
Når pasienten så forsøker å rette ut fingeren igjen, kiler fortykkelsen seg fast i åpningen til seneskjeden.
Det foreligger både en fortykkelse av seneskjeden og en lokalisert fortykkelse av senen, noe som etterhvert blokkerer bevegelser.
Bøyesenene er vanligvis kraftige nok til å overvinne blokkeringen, mens de svakere strekkesenene har mindre evne til å overvinne blokkeringen.

Sykehistorien er ofte klassisk.

Pasienten opplever at fingeren låser seg i flektert stilling.
Pasienten kan ofte overkomme motstanden ved kraftig ekstensjon eller passiv ekstensjon.
Tilstanden er ledsaget av smerter og ubehag.
Gradvis eller akutt kan bøyesenen forårsake et smertefullt klikk når pasienten bøyer eller strekker ut den aktuelle finger.

Både sykehistorie og klassiske funn gjør dette til en relativt enkel diagnose.

Ved undersøkelse finner man ofte en palpabel hevelse av seneskjede, som regel like proksimalt for MCP-ledd, mest vanlig på 3. eller 4. finger.
Hevelsen på senen kan etter full fleksjon henge seg opp i seneskjeden og tverrgående fibre som resulterer i at pasienten ikke klarer å ekstendere finger aktivt.
Ømhet over A1-pulley er vanlig, og ved palpasjon kan man ofte kjenne en øm kul.
Ved passiv ekstensjon kan den lokaliserte hevelsen glippe brått ut av det trangere partiet og låsning oppheves.

Sjelden indisert

Relativt enkel diagnose og behandling startes i 1. linjetjenesten. Førstevalg er aseptisk injeksjon av steroider.

Trekk opp en blanding av like mengder betametason (celestone chronodose) og Xylocain 1 % uten adrenalin. Samlet 0,6–2 ml
Innstikket er midtlinjen av strålen, litt distalt for grunnleddets bøyefure. En tynn (blå elelr oransje) kanyle settes gjennom huden og rett inn under A1-pulley i 45° vinkel.
Kanylen føres gradvis inn mens pasienten flekterer og ekstenderer aktuelle finger.
Når en kjenner at seneskjeden skraper mot kanylespiss er man på rett plass.
Injiser da innholdet i den proksimale delen av seneskjeden
Pasienten kan oppgi en strømmende følelse eller litt spreng i finger ved injeksjon.

Suksessrater fra 38–93 % er rapportert.

Det anbefales ingen tung belastning av hånden de 2–3 første dagene. Forøvrig gis ingen restriksjoner.

To eller flere mislykkede injeksjoner tilsier kirurgisk behandling. Pasienten henvises da til plastikkirurgisk avdeling.
Diabetiker kan allerede henvises hvis 1. injeksjon er mislykket.

Etter kortisoninjeksjon er pasienten anbefalt å komme til kontroll etter 4–6 uker for å bedømme resultatet.
Det er forventet vellykket resultat hos 60–90 % av pasientene.
Ved manglende effekt kan prosedyren nå gjentas inntil 2 ganger med ukers/måneders intervall.
Sjansen for vellykket behandling er størst ved den første injeksjon.