M65.3 Triggerfinger

• Triggefinger hos barn kan være ervervet eller medfødt.
• Incidens 3 per 1000 ved debut før 1 år. Ikke kjønnsforskjell hos barn.
• Triggertommel er vanligste årsak til redusert bevegelighet i tommel hos barn. Bilateral i 1/3 av tilfellene. Oversees ofte hos de minste barna.
• Ingen kjente risikofaktorer.
• Hos voksne (Triggerfinger).

• Hvis kjent/mistenkt traume bør skjellettskade utelukkes.

• Ukjent årsak.
• Ikke traumerelatert tilstand.

Hos barn

• Tommel låst i flektert stilling i IP-ledd.
• Smertefritt i de fleste tilfeller.
• Som oftest finner man fiksert fleksjonskontraktur i IP-ledd og en palpabel nodulær fortykkelse i flexor pollicis longussenen i nivå med A1-pulley, denne kalles Nottas knute.

Nottas knute

Hos voksne

• Klikk eller "snap" når spoleformede sene smetter inn i fibrøse A 1 ligament (Triggerfinger).

• Kun aktuelt ved mistanke om skade/traume.

Ved klinisk triggertommel (IP-ledd fleksjonsdeformitet uten kjent traume)

• Henvises normalt håndkirurg som vurderer indikasjon for kirurgisk behandling.
• Vent-og-se: 63 % blir spontant bra innen 4 års alder og 20 % blir bedre (Bæk and al. 2011).
• NB Kortisoninjeksjon har ingen plass i behandlingen av triggertommel hos barn.
• Følges normalt ikke opp ved Skadepoliklinikken. 

• Alle barn med triggertommel sekundærhenvises til håndkirurg (PKIR) for videre oppfølging der (kalles inn til senkontroll).
• Operativ behandling vurderes individuelt og i samråd med foreldre. Ved vedvarende triggertommel, så utføres operasjon.