Pasientforberedelse
Sykling kan i sjeldne tilfeller gi forhøyet PSA. Biopsitaking, kateterisering eller cystoskopi gir høye verdier.
Prøvemateriale
Serum
Prøvetaking
Se Blodprøvetaking og -håndtering
Prøvevolum
Minimum: 0,5 mL serum
Prøvebehandling
Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer
Holdbarhet
Feilkilder
Analysen utføres ved
Forventet svartid for rutineprøver
Utføres hverdag
PSA produseres i epitelceller i prostatas kjertelvev, og er i praksis vevsspesifikt hos menn. PSA er et enzym, en protease, som katalyserer nedbrytning av sædvæskekoagel. Forhøyede verdier kan sees ved alle sykdommer i prostata, inklusive kreft, benign hyperplasi og prostatitt. En del pasienter med intrakapsulær kreft har normal verdi, men med økende utbredning av sykdommen øker sannsynligheten for høy s-PSA. Nytten av s-PSA til diagnostikk og stadieinndeling av prostatakreft er omdiskutert. Men s-PSA er nå vel etablert som kontrollparameter for pasienter med kjent kreftsykdom.
Halveringstiden for PSA i serum etter radikal prostatektomi er ca. tre døgn. I serum er mesteparten av det målbare PSA bundet til alfa1-antikymotrypsin, mens en mindre andel er fritt. Det er vist at ved en gitt konsentrasjon av total-PSA, er den frie fraksjonen i gjennomsnitt mindre ved kreft enn ved benign hyperplasi. Dette kan være til hjelp i differensialdiagnostikken, spesielt i det vanskelige området 4-10 µg/L. En lav fri fraksjon (f.eks. <10 %) kan styrke en malignitetsmistanke, men en høy fraksjon (f.eks. >20%) kan svekke den.
Kontroll av pasienter med kjent prostatakreft. Diagnostikk ved klinisk mistanke om prostatakreft hvis behandling er aktuelt. Utredning av pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav.
Referanseområder | |
15-49 år | 0 – 2,5 µg/L |
50-59 år | 0 – 3,5 µg/L |
60 - 69 | 0 - 4,5 µg/L |
>70 år | 0 – 6,5 µg/L |
Pasienter med benign hyperplasi kan ha høye verdier. Ca. 80 % har s-PSA under 10 µg/L, mens ca. 20% har verdier mellom 10 og 30 µg/L. Hos den enkelte pasient kan konsentrasjonen svinge betydelig (opptil 50%), avhengig av fysisk aktivitet og hormonstatus. Akutt prostatitt kan gi meget høye verdier, med normalisering ved helbredelse. Vær oppmerksom på at sykling, også på ergometersykkel, kan gi forhøyet PSA i serum.
Kontroll: Hvis pasienten behandles med transurethral reseksjon av prostata (TURP) og/eller antiandrogen terapi, kan stigende/synkende verdi av s-PSA være et uttrykk for økende/minkende mengde cancervev. Men antiandrogen terapi vil hos noen pasienter medføre relativt lav s-PSA (stundom under 4 µg/L) selv ved utbredt sykdom. Hvis pasienten behandles med radikal prostatektomi, vil påvisbare mengder PSA i serum 3 uker etter inngrepet tyde på gjenværende prostatavev eller gjenværende kreftvev. Vær oppmerksom på at PSA-verdien hos enkelte pasienter med avansert prostatakreft kan falle pga nevroendokrin differensiering av tumorcellene, som da mister evnen til å produsere PSA. Dette skjer oftest sent i sykdomsforløpet.
Diagnostikk: Hos pasienter med påviste skjelettmetastaser av ukjent opphav, vil en tydelig forhøyet s-PSA indikere prostatakreft som årsak til metastasene. Hos en pasient med prostatisme og knuter i prostata, vil selvsagt sannsynligheten for kreft øke med økende pretestsannsynlighet og økende verdi av s-PSA. Ved hvilken grenseverdi posttestsannsynlighet for kreft begynner å bli større enn pretestsannsynlighet, vil avhenge av hvilket sykdomsspekter vi ser. Trolig vil grensen ligge i området 10-15 µg/L. Verdier over 40 µg/L indikerer kreft med stor sannsynlighet hvis akutt prostatitt kan utelukkes. Ved verdier over 100 µg/L er fjernmetastaser sannsynlig. Ved en del andre tilstander kan s-PSA også være forhøyet: Benign hyperplasi, prostatitt, prostatainfarkt og akutt urinretensjon.
Feilkilder: Høy s-PSA forekommer etter en del inngrep: Grundig rektal eksplorasjon (litt forhøyet hos noen få pasienter), prostatamassasje, prostatabiopsi, cystoskopi, kateterisering av urinblære og transurethral reseksjon av prostata.