Insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1), tidligere kalt somatomedin C, er et polypeptid som stimulerer beinveksten hos barn og unge. Det produseres først og fremst i leveren, men også i epifysebrusk, muskler, tarm, ovarier, uterus og testikler. Produksjonen av IGF-1 i leveren og i epifysebrusken reguleres av veksthormon (somatotropin). Således kan man si at IGF-1 medierer virkningen av veksthormonet på skjelettet. I uterus derimot, reguleres IGF-1-dannelsen av østrogener, og man antar at IGF-1 har betydning for myometriets vekst i løpet av menstruasjonssyklusen og under svangerskapet. IGF-1 har en insulinliknende effekt på glukosestoffskiftet. I plasma er det meste av IGF-1 bundet til proteiner, mens kun ca. 1 % er fritt og biologisk aktivt. IGF-1 har en mye lengre halveringstid i blodet enn veksthormonet. Dette gjør IGF-1 til et godt (indirekte) mål på veksthormonproduksjonen.

Mistanke om forstyrrelser i veksthormonproduksjonen, både akromegali og veksthormonmangel. Mistanke om IGF-1-produserende tumor. Oppfølging av veksthormonbehandling. Mistanke om doping med veksthormon eller syntetiske veksthormonanaloger.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Straks etter sentrifugering overføres serum til plastrør og fryses umiddelbart. Prøven sendes frossen til laboratoriet.

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

8% ved 15 nmol/L

Tallet er variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager- måneder.

Serumkonsentrasjonen av IGF-1 og dets bindeprotein (IGF-BP 3) varierer med alderen på samme måte som veksthormonet.

Høye verdier av IGF-1 i serum sees ved akromegali hos voksne, gigantisme hos barn, i tilvekstspurten i ungdomsårene, ved pubertas praecox, graviditet, fedme og ved behandling med veksthormon (Obs! doping).

Lave verdier: Ved genetisk eller ervervet veksthormonmangel er plasmakonsentrasjonen av både IGF-1 og dets bindeproteiner lav pga. nedsatt syntese i leveren. Den reduserte veksthastighet hos barn med dvergvekst vil vanligvis være korrelert til deres lave IGF-1-konsentrasjon i serum. Hos afrikanske pygmeer og hos Laron-dverger, en sjelden form for arvelig dvergvekst, synes det å foreligge en defekt i veksthormonets stimulering av IGF-1-produksjonen. Hos disse kan man finne lav s-IGF-1, mens konsentrasjonen av veksthormon er normal eller høy.

Hos voksne er IGF-1-konsentrasjonen i serum lav ved hypofysesvikt, hypotyreose, levercirrhose, hepatom, nyresvikt, diabetes mellitus og ved ernæringsforstyrrelser med proteinmangel og hos Laron-dverger.