Hvis pasienten er meget dårlig eller du er i tvil om behandlingen, kontaktes konfereringsvakten og/eller Giftinformasjonen, som også kan kontaktes ved sjeldne forgiftninger eller uklare sykdomsbilder hvor intoksikasjon er en differensialdiagnose.
Oppdatert informasjon fås ved henvendelse til Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00, døgnåpent), som også har erfaren kliniker som bakvakt hele døgnet. Se også Helsebiblioteket. Skriv evt. ut behandlingsanbefalingen og legg ved pasientens kurve.
Merk at 2/3 av alle forgiftninger som legges inn i sykehus, er blandingsintoksikasjoner. Nedenfor nevnes først og fremst de tilfellene hvor feil lett kan oppstå:
1. Man glemmer intoksikasjon som differensialdiagnose ved:
I disse tilfellene kan rask diagnostikk og behandling være helt avgjørende for utfallet. Metodeboken har egne kapitler for håndteringen av pasienter med koma eller metabolsk acidose av ukjent årsak og i Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124:3203-5.
2. Man undervurderer alvoret ved paracetamolforgiftning. Husk at >10 g (150 mg/kg) som engangsdose kan være fatalt hvis behandling med acetylcystein (Mucomyst) ikke startes innen 8 t etter inntak; effekten av antidotet avtar etter denne tid.
OBS! Kronisk overdosering eller leversvikt = høyrisikopasienter. Ved sene paracetamolspeil eller kroniske forgiftninger sier dette ingenting om alvorlighetsgraden.
Nytt behandlingsopplegg (total dose 300 mg/kg; eksempel 70 kg pasient):
3. Man sikrer ikke prøver/dokumentasjon ved innleggelse i spesielle/alvorlige tilfeller: Ved mistanke om kriminelle forhold må bevis sikres (tabletter, giftstoff, flasker osv.), og ekstra blodprøver tas (2 x 10 ml heparinisert blod - glass m/grønn kork). Samling av døgnurin startes også. Diskuter alltid med konfereringsvakt før du ev. kontakter politiet.
Blodprøver
Følgende analyseoversikt viser til enhver tid oppdaterte analyser på hhv. Klinisk-kjemisk avdeling og Avdeling for farmakologi.
Om laboratoriediagnostikk ved akutte forgiftninger
De fleste akutte forgiftninger er "lette" av karakter, og det rekvireres for mange kostbare, tidkrevende og lite nyttige medikamentanalyser. I mange tilfelle kommer svarene først dager etter at pasientene er utskrevet og epikrise forlengst skrevet. Det bør derfor være bedre begrunnelse for en del av de analyser som rekvireres.
Hos dårlige pasienter med mistanke om akutt forgiftning, bør man rekvirere et bredt spektrum av toksikologiske analyser. Er man i tvil om nytten av spesifikke analyser, tas isteden ett ekstra glass (grønn kork, 10 ml) som rekvireres som "toksikologisk innkomstprøve" under rubrikken "andre" på medikamentanalyseskjemaet. Denne prøven oppbevares i ett døgn etter mottak, og til førstkommende hverdag hvis prøven mottas i helger/høytidsdager. Hvis vi neste dag trenger svar på toksikologiske prøver, vil lege kontakte Klinisk-kjemisk avdeling, og bestille analyse fra denne prøven (utenom ordinær arbeidstid må det innkalles ekstra personale). Hvis ikke vil prøven automatisk kastes. Ved lite alvorlige forgiftninger ( >80 % av tilfellene) vil man på denne måten unngå toksikologiske analyser uten terapeutiske konsekvenser. Likeledes anbefales det også å ta av urinprøver ved innkomst hos dårlige pas.
Radiologi
Rtg. thorax og ev. CT caput jf. klinikk. Merk at GHB-intox ofte er dypt komatøse (GCS 3), med bradykardi og bradypné, men våkner oftest opp etter 2-6 timer. Rtg. oversikt abd. eller CT abdomen kan være aktuelt i enkelte tilfeller for å vurdere tabletter/stoff/fremmedlegemer (jerntabletter, bly, batteri, bodypackere osv.).
En selvpåført forgiftning er en alvorlig handling, med en alvorlig prognose. Dødeligheten i løpet av 10 år er >20 %. Risikoen for selvmord er spesielt høy det første året etter utskrivning, med en risiko mer enn 100 ganger høyere enn forventet.
Pasientens psykiske og sosiale situasjon må derfor vurderes før utskrivning. Vanligvis foretas en slik vurdering av psykiater eller sosionom, men også avdelingens leger må kunne gjøre dette. Da må ikke andre pasienter være til stede, men det er ofte hensiktsmessig at andre familiemedlemmer er med.
Det må tas stilling til om pasienten er psykotisk eller suicidal. Hvis det er tilfelle, er det ikke forsvarlig med utskriving til hjemmet.
Det må klargjøres hvem som skal ha den videre kontakt med pasienten, og hvis mulig fastsette tidspunkt for neste kontroll. Mange pasienter tar ikke kontakt på eget initiativ, men møter hvis de blir innkalt. Derfor vil det være hensiktsmessig med epikrise til den som skal følge opp pasienten med oppfordring om å innkalle pasienten. Pasienten kan oppleve situasjonen veldig forskjellig etter å ha kommet hjem, derfor bør vurdering finne sted også etter utskrivning.
Hvis du er i tvil om suicidalitetsvurderingen av en pasient utenom vanlig arbeidstid, eller det er aktuelt med overføring til psykiatrisk avdeling, kontaktes vakthavende psykiater via avd. for akuttpsykiatri.