• S93.3 Dislokasjon av andre og uspesifiserte deler av fot
• • Tarsalledd
  • Tarsometatarsalledd

• S92.3 Brudd i metatars

• S92.2 Brudd i andre fotrotsknokler
  • Os cuboideum
  • Os cuneiforme (intermedium/laterale/mediale)
• S92.7 Flere brudd i fot

• Tarsometatarsalleddskomplekset (TMT) består av bein og ligament som forbind midtfoten med forfoten.
• Midtfoten er sentral i fotbuen og for kraftoverføring under gange.
• Lisfrancskade er skade på dette komplekset og kan derfor innebere fraktur, ligamentruptur (som igjen fører til luksasjon) eller begge delar:
  • Beina delar er metatarsar og dei tre cuneiforme.
  • Beina haldast på plass av ligament som gjev stabilitet til leddet og det er lite bevegelse her.
  • I tillegg vert TMT komplekset styrka av muskulatur i foten.
• Lisfrancligamentkomplekset går mellom mediale cuneiforme og til basen av 2. metatars. Det består av 3 deler hvorav det interossøse er det sterkeste,deretter kommer det plantare og til slutt det dorsale som er det svakeste. Isolert skade på det dorsale ser ikke ut til å gi instabilitet av betydning.Det er ingen ligament mellom 1. og 2. metatars, derfor ser ein ofte ein luksasjon i dette leddet ved Lisfrancskade

Lisfrancskade

Lisfrancskade

• Kan vere lett å oversjå eller forveksle med forstuving.Opp mot 20 % av disse skadene oversees initialt.
• ca. 1/3 er høyenergiskade, 2/3 lavenergiskade.
• Viktig å påvise då skaden er alvorleg og oftast krev operativ behandling.
• Dersom proksimale avulsjonsfrakturar i metatarsar (utanom isolert fraktur i 5. MT) bør ein tenkje på Lisfranc skade.
• Obs uvanlig sterke smerter i mellomfot etter overtråkk

• Lågenergiskader: Fall, vridningar/overtrakk. Ofte traume mot plantarflektert fot.
• Høgenergiskader: trafikkulykker, fall frå stor høgde.

• Typisk klinikk er hevelse i mellomfoten
• Plantar ekkymose er svært suspekt på betydeleg ligamentskade eller fraktur.
• Smerter ved palpasjon eller passiv bevegelse av av tarsometatarsal-leddene.
  • provokasjonsmanøver med passiv abduksjon og pronasjon mens en stabiliserer bakfoten
  • "Piano key test" der en beveger hodet på affisert metatars i forhold til en stabilisert mellomfot
• Som regel klarar pasienten ikkje å vektbelaste.
• Tydeleg forverring av smertene ved forsøk på å stå på tå.

Røntgen fot

• Front. På frontbildet friprojiserast leddspalten i 1. og 2. TMT-ledd
• Skrå. Skråprojeksjonane viser leddspaltene i 3.-5. TMT-ledd. Mediale kant av 2.metatars skal ligge på linje med cuneiforem intermedius.Mediale basis av 4.metatars skal ligge på linje med den mediale kanten til os cuboid.
• Side

Følgende funn gir mistanke om Lisfrancskade

• Økt avstand mellom 1. og 2. MT
• Økt avstand mellom mediale cuneiforme og 2. MT
• "Flekktegnet"; benfragment mellom 1 og 2. MT.
• Assosierte frakturer i basis av 2. til 4. MT eller øvrige steder i mellomfoten
• Dorsal forskyvning av 1. eller 2. MT på sidebildet

Dersom det er tvil bør man kontakte OT forvakt med tanke på nærmere kartlegging med CT og evt. belastningsbilder - kfr. flytskjema.

Bilaterale belastningsbilder av føtter med avstand mediale cuneiforme - 2.metatars (over 2 mm=ustabil) har tatt over for stresstest.

• Alle Lisfranc skader med feilstilling eller påvist instabilitet ved belastningsbilder skal opererast.
• Anlegg dorsal laske med ankel i nøytral stilling i påvente av operasjon eller vurdering.

• Radiologisk påvist skade i Lisfrancrekken uten dislokasjon på CT og uten instabilitet på belastninsgbilder kan behandles konservativt.
• Konservativ behandlete pasienter følges opp ved ortopedisk poliklinikk.
• Konservativ behandling
  • initialt gipslaske
  • skifte til walkerortose etter belastninsgbilder på 10-14 dagers kontroll
  • gips/walker i minimum 6 uker (8-10 uker ved mye smerter på 6 ukers kontroll)
  • tillates belastning til smertegrensen i ortose.

• Alle pasienter med feilstilling i Lisfrancrekken henvises OT for operasjon
• Hvis røntgen gir mistanke om Lisfranc skade kontakt OT med tanke på kartlegging med CT og eventuelt belastningsbilder.
• Kontakt OT ved sterk klinisk mistanke om Lisfrancskade (sterke smerter i mellomfot kombinert med hevelse,plantar echymose og smerter ved ab-/addduksjon av mellomfoten) selv om rtg. er negativ.

Oppfølgjing ved OT HUS

• Kompartmentsyndrom kan førekome.
• Komplikasjonar til kirurgi, som t.d. infeksjon.

• Sekundær artrose er hyppig.
• TMT artrodese er ofte aktuelt ved smertefullt sluttresultat.
• Prognosen er vanlegvis dårlegare ved oversett skade vs primær skade.