Talusfrakturer

Faglig kontrollert: 03.03.2026
Publisert dato: 03.03.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 1.5
Forfattere: Hege Framnes, Njål Kleven, Torbjørn Hiis Bergh, Knut Steen, Anja Heimen, Svein Denis Moutte
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnose 

S92.1 Fraktur i talus/vristbein

Bakgrunn/generelt 

  • Frakturer i collum tali er mest vanlige
  • Frakturer i bakre og laterale prosess, corpus og caput tali er mindre vanlige og blir ofte oversett.
  • Fraktur i laterale process utgjør < 1 % av ankelskadene i den generelle befolkningen, men forekommer i 15 % av tilfellene med ankelskade hos snowboardkjørere. Fraktur i laterale process kalles derfor ofte "snowboarder's ankle".

 

Viktige momenter og fallgruver 

  • Ledsagende fraktur/frakturluksasjon i bak- og midtfot, ankel og distale tibia.

Skademekanisme og anamnese 

Oftest høyenergi - fall fra høyde eller trafikkulykke.

Undersøkelse og klinisk bilde 

  • Smerter, hevelse, blemmer, hematom, vansker med å belaste, funksjonstap.
  • Viktig å undersøke og dokumentere hudstatus, distal nevrovaskulær status og senefunksjon (hvis mulig).
  • Peroneussenene og tibialis posterior kan være luksert ved frakturluksasjon.

Bildediagnostikk 

Røntgen ankel

  • Front
  • Side

 

CT

  • Ofte nødvendig for nærmere kartlegging av frakturen eller
  • Ved mistanke om udisloserte brudd, usikre funn på røntgen.

Vurdering og behandling 

Talusfrakturene deles inn i

  • Collum
  • Corpus
  • Caput tali
  • Laterale og bakre prosess.

 

Klassifikasjon

Hawkins klassifikasjon deler collum frakturene i 4 grupper etter økende grad av dislokasjon:

  • Hawkins type I: udislosert fraktur.
  • Hawkins type II: dislosert fraktur med subluksasjon/luksasjon i subtalar ledd.
  • Hawkins type III: dislosert fraktur i subtalar- og talocruralledd.
  • Hawkins type IV:dislosert fraktur med luksasjonstilling i subtalar-, talocrural og talonavicular ledd.

Illustrasjonen er hentet fra radiologykey.com

 

Frakturluksasjoner

  • Reponering bør gjøres så snart som mulig,men krever oftest full narkose og muskelrelaksasjon.
  • Det er derfor ikke aktuelt å gjøre gjentatte forsøk på å reponere disse på Skadepoliklinikken.
  • Ikke sjelden må reponering gjøres åpent.

 

Konservativ behandling

  • Udisloserte collumfrakturer (Hawkins type I)
    • behandles med avlastning og ankelgips i 8 uker.
    • Man tillater kun touchbelastning.
  • Udisloserte eller lite disloserte frakturer (< 2 mm) i laterale process, caput, corpus eller bakre process
    • behandles med gips og avlastning (kun touchbelastning) i 6–8 uker.
  • Oppstart fysio når gipsen fjernes.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

  • Åpne skader og frakturluksasjoner krever umiddelbar behandling og innlegges akutt. Sørg for hastetransport.
  • Disloserte frakturer (2 mm eller mer) i caput, corpus eller bakre prosess bør i utgangspunktet opereres.
  • Ved mistanke om udislosert fraktur eller usikkerhet vedrørende frakturutbredelse innlegges pasienten for nærmere kartlegging med CT.
  • Frakturer i laterale process med omfattende knusning eller dislokasjon over 2 mm anbefales operert. Større fragment fikseres, mens små fragment fjernes. Pasienten kan vente hjemme i påvente av operasjon/vurdering av operasjonsindikasjon.

Oppfølging 

Kontroll

  • Etter 10–14 dager.
    • Røntgen
    • Overgang til sirkulær gips
  •  6–8 uker etter skade.
    • Gipsfjerning
    • Avsluttende røntgen.
    • Pasientene sendes opp til fysioterapeut for instruksjon i øvelser.

Komplikasjoner 

  • Nedsatt bevegelse og posttraumatisk artrose spesielt i subtalar ledd.
  • Avaskulær nekrose av talus er vanlig ved disloserte frakturer i collum tali. Ved Hawkins type IV er risikoen for avaskulær nekrose 100 %.