DHEA-S
Bakgrunn
Dehydroepiandrosteronsulfat (DHEA-S) er kvantitativt sett det dominerende androgen i binyrebarken. DHEA-S er en metabolitt av dehydroepiandrosteron og har selv ingen eller meget lav androgen effekt.
Indikasjoner
Viriliserende tilstander hos kvinner, infertilitet og amenoré for å identifisere utgangspunktet for androgenene. Utredning av høyt androgennivå ved patologiske tilstander i binyrebarken. Binyrebaksvikt.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Referanseområder
Kvinner og menn
| 0-1 mnd: | 4,5 – 9,8 µmol/L |
| 2 mnd-1år: | 0,4 – 2,1 µmol/L |
| 1 – 8 år: | 0,3 – 1,7 µmol/L |
| 9 -14 år: | 1,0 - 8,0 µmol/L |
| 15 –50 år: | 2,0 – 10,5 µmol/L |
| >50 år: | 0,3 – 2,5 µmol/L |
Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder. Nyfødte har høye verdier da det dannes store mengder DHEA-S under fosterstadiet. Konsentrasjonen synker raskt etter fødselen. Fra 5-årsalder øker konsentrasjonen for så å stige kraftig like før puberteten. Høye verdier opprettholdes frem til 20-30-årsalder og avtar deretter langsomt. Det sees døgnvariasjoner med høyeste verdier om morgenen. Under graviditet sees en moderat reduksjon av konsentrasjonen i serum.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 9,3% ved 5,8 µmol/L |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 4,2% |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 10,2% |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
Tolkning
Høye verdier forekommer ved viriliserende tilstander som skyldes økt androgenproduksjon i binyrebarken, for eksempel medfødt binyrebarkhyperplasi. Meget høye verdier taler for hormonproduserende binyrebarksvulst. Moderat forhøyede verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom, men er ikke diagnostiske for tilstanden.
Lave verdier i forhold til alderen sees ved forsinket pubertet og ved primær binyrebarkinsuffisiens.
