Alle pasienter med klinisk mistanke om knute i thyroidea eller tilfeldig påvist forandring i thyroidea (>10/15 mm) ved annen radiologisk undersøkelse bør undersøkes med ultralyd thyroidea/hals.
Visse ultralyd karakteristika er hyppigere assosiert med malignitet enn andre. De viktigste er hypoekkoisk solid tumor, uskarp avgrensning mot omgivende thyroideavev, mikrokalk, infiltrasjon gjennom thyroideakapselen og patologiske lymfeknuter på halsen. Evnen til å kunne skille mellom benigne og maligne tumorer krever betydelig erfaring og godt utstyr.
Hele halsen skal undersøkes for å utelukke patologiske lymfeknuter som kan representere metastaser fra thyroideakarsinom eller annen malign sykdom. Omvendt kan en patologisk lymfeknute, for eksempel lateralt på halsen, være første funn ved thyroideakarsinom og primærtumor i thyroidea kan være meget liten.
Ultralyd er også basis for biopsitaking i thyroidea ved knuter som trenger cytologisk/histologisk utredning. I praksis er det ved flerknutet struma imidlertid ikke mulig å ta FNC av alle påviste tumores, og indikasjon for FNC må derfor vurderes av en ultralydkompetent lege. Indikasjon for FNC bygger på ultralydfunn og anamnestiske opplysninger som kan gi mistanke om malignitet.
Til undersøkelse og punksjon av thyroidea benyttes vanligvis et lineært lydhode med høy oppløsning/høy frekvens (≥10 MHz) for å få så god detaljoppløsning som mulig. Hos pasienter med store struma må man ofte benytte lavere frekvens for å oppnå bedre vevspenetrasjon for å få tilfredsstillende oversikt. Da svekkes imidlertid detaljoppløsningen betydelig.
Ved thyroiditt er parenkymet som regel generelt hypoekkoisk og ofte med en grov kjertelstruktur. Det er vanligvis unødvendig å ta FNC ved denne tilstanden hvis man ikke finner fokale lesjoner.
Før pasienter med påvist thyroideakarsinom opereres, skal det utføres en preoperativ ultralydundersøkelse av halsens lymfeknuter ev. med FNC, for å fastslå sykdomsutbredelsen og dermed nødvendig operasjonsomfang. Dokumentasjon av eventuelle funn bør lagres i PACS. Videre er det avgjørende med et godt samarbeid mellom kirurg og radiolog. Det kan være en fordel hvis operatøren er med ved en preoperativ undersøkelse eller kan utføre undersøkelse selv.
Økende bruk av forskjellige bildediagnostiske modaliteter har etter hvert gitt en svært høy forekomst av tilfeldige funn av knuter i thyroidea. Dette er som forventet når man vet at tilnærmet halvparten av den voksne befolkning har knuter i sin thyroidea. De aller fleste av disse er benigne og trenger ingen videre utredning. På grunn av det høye antallet er det nødvendig å vurdere/begrense hvilke av disse tilfeldig påviste knutene som er nødvendig å utrede videre. ACR Incidental Thyroid Findings Committee har blant annet sett nærmere på dette, og konklusjonene fra deres arbeid anbefales også som en retningslinje for norsk praksis. Siden forekomst og aktualitet er forskjellig i forskjellige aldersgrupper, anbefales en differensiering med hensyn på alder. Anbefalingen er basert på at det ikke samtidig er andre funn som gir mistanke om cancer, så som patologiske lymfeknuter eller mistanke om innvekst i naboorgan.
Knuter hos barn er ikke vanlig. Terskelen for undersøkelse skal være lav for denne gruppen (avsnitt 12.2)
Tilfeldige funn av knuter over 10 mm anbefales nærmere undersøkt av thyroideakompetent ultralydlege, eventuelt med FNC dersom dette er indisert, forutsett normale leveutsikter ellers.
Tilfeldige funn av knuter over 15 mm anbefales nærmere undersøkt av thyroideakompetent ultralydlege, eventuelt med FNC dersom dette er indisert, forutsatt normale leveutsikter ellers (Hoang et al., 2015).