Utredningen ved residiv omfatter i første omgang måling av tumormarkør, ultralyd og FNC. Tilleggsundersøkelser som brukes avhengig av situasjonen omfatter radiojodscintigrafi med I-123 eller I-131 (ved DTC), CT, MR, endoskopi (ev. endoskopisk ultralyd), skjelettscintigrafi og PET/CT med ulike tracere. Utredningen ved residiv bør foretas ved regionssykehus.

Ved DTC og mistanke om residiv brukes serum-thyroglobulin (s-Tg) som veldig sensitiv og spesifikk tumormarkør hos thyroidektomerte pasienter. S-Tg måles enten under lav TSH (basal s-Tg) eller etter endogen eller eksogen TSH-stimulering (stimulert s-Tg). Måling av stimulert s-Tg kan være indisert når resultatet får betydning for terapi eller kontrollopplegg. Ikke påvisbar stimulert s-Tg utelukker vanligvis residiv eller metastaser. Det er riktignok viktig at pasientene ikke har Tg-antistoff.

Ved MTC brukes som veldig sensitive tumormarkører s-kalsitonin og CEA.

Dersom CT med kontrast benyttes i utredningen, må det gå minst 5 og helst 9 uker før det kan gi radioaktivt jod for diagnostikk eller behandling. I de aller fleste tilfeller er det fullt forsvarlig å utsette en undersøkelse eller behandling med radioaktivt jod i 9 uker dersom en CT med kontrast er indisert.

Betydningen av PET/CT ved residivutredning har økt betydelig i løpet av de siste årene.

PET/CT ved DTC

¹⁸FDG-PET/CT benyttes først og fremst hos pasienter med persisterende forhøyet eller stigende s-Tg etter operasjon og radiojodbehandling. Ved DTC bør gjerne TSH-stimulert Tg være >10 pg/L før FDG-PET/CT rekvireres. I tillegg til lokalisering av sykdom som ikke har latt seg påvise med annen bildediagnostikk, vil en FDG-PET/CT-undersøkelse gi prognostisk informasjon. Høyt opptak av FDG i metastatiske lesjoner er assosiert med sykdomsprogresjon og dårlig prognose, mens lavt FDG-opptak er assosiert med indolent sykdom og god prognose. For påvisning av små lymfeknutemetastaser på halsen er ultralyd mer sensitiv enn FDG-PET/CT, men undersøkelsene er komplementære. FDG-PET/CT kan også være indisert ved staging og restaging av mer avansert sykdom. Særlig høyt opptak av FDG sees ved karsinom med onkocytært cellebilde, og ved slik cancertype er det av en rekke forfattere anbefalt staging og restaging med FDG-PET/CT.

FDG-PET/CT kan synes å være noe mer sensitiv ved høyt differensiert DTC under TSH-stimulasjon enn uten stimulering ved at flere lesjoner detekteres og opptaket i de enkelte lesjonene er høyere enn uten TSH-stimulering. Ved onkocytære karsinomer og lav differensierte karsinomer er TSH-stimulering neppe nødvendig.

FDG-PET/CT ser også ut til å kunne være nyttig ved evaluering av terapirespons ved bruk av kinasehemmere.

PET/CT ved MTC

For lokalisering av høyt differensiert metastaserende sykdom som ikke har latt seg erkjenne ved annen bildediagnostikk kan FDOPA-PET/CT være nyttig. Ved lavere differensiert sykdom, først og fremst når kalsitoninverdier er >250 pmol/l, dersom kalsitonin-doblingstid er kortere enn 6 mnd., eller hos pasienter hvor CEA er forholdsmessig høyere enn s-kalsitonin, vil FDG-PET/CT være å foretrekke fremfor FDOPA-PET/CT. Høyt opptak av FDG i metastatiske lesjoner er assosiert med sykdomsprogresjon og dårlig prognose, mens lavt FDG-opptak er assosiert med indolent sykdom og bedre prognose. Det er uvisst om høyt opptak på FDG-PET/CT gir prognostisk informasjon utover hva økning i s-kalsitonin gjør.