Optimal kirurgi krever god kartlegging basert på tilstrekkelig utredning. Ultralyd utført av kompetent lege har sentral betydning.

Nøyaktig kartlegging av cervikale lymfeknutekompartmenter (sentral og lateral) (bilde 2) er en forutsetning for adekvat primærkirurgi. Ultralydveiledet FNC fra suspekte lymfeknuter kan definere omfang av lymfadenektomi. Aspirat med Tg- eller kalsitonin-wash-out kan være til hjelp, men interpretasjon grunnet intakt thyroidea kan være vanskelig.

CT og ev. MR av hals og CT thorax er først og fremst indisert ved mistanke om lokalavansert eller utbredt sykdom. CT hals uten kontrast har lite verdi.

Hvis det ved differensiert thyroideakarsinom brukes jodholdige kontrastmidler (ved CT), bør det gå minst 9 uker fra jodholdig kontrast er gitt til undersøkelse eller behandling med I-131. Ved usikkerhet omkring jodeksponering kan det måles jodid i urin.

Ved lite differensiert karsinom og ved anaplastisk karsinom, bør stagingundersøkelse med ¹⁸FDG-PET/CT og MR hodet utføres.

Ved medullært thyroideakarsinom anbefales at omfanget av stagingundersøkelse bestemmes i forhold til s-kalsitonin.

Ved mistanke om innvekst i trachea og/eller øsofagus bør pasientene undersøkes med endoskopi (tracheoskopi, øsofagoskopi) og ev. endoskopisk ultralyd.

Laryngoskopisk vurdering av stemmebåndene er standard før alle thyroideaoperasjoner uansett diagnose. Rekurrensparese er den sikreste prediktor for invasiv vekst, og mange med preoperativ stemmebåndsparese har ikke subjektive stemmeforandringer.