Dislokasjon finger- og MCP-ledd

Sist oppdatert: 20.01.2026
Utgiver: Helse Bergen
Versjon: 2.0
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekode 

S63.1 Fingerluksasjon

Bakgrunn/Generelt 

  • Oftest hyperekstensjonstraume kombinert med stukning.
  • Luksasjoner i PIP-leddet er vanligst.

Viktige moment og fallgruver 

  • Skade på seneapparat, kollateralligament eller den volare platen.
  • OBS: boutonniere/knapphulls-deformitet, viktig å undersøke ved kontroll!

Skademekanisme og anamnese 

  • Oftest hyperekstensjonstraume kombinert med stukning.
  • Vanligvis ballspillskade, eller annen direkte traume på finger.

Undersøkelse/Klinisk bilde 

  • Hevelse og smerter lokalt
  • Nedsatt bevegelighet
  • Feilstilling, forkortning, aksefeil

 

Smykker/ringer fjernes.

Bildediagnostikk 

Rtg finger

  • angi nummer + hø/ve
  • Se etter avulsjoner av senefester som gjør disse skadene til noe annet enn ”enkle” luksasjoner.

Vurdering og behandling 

Dorsal dislokasjon i MCP-leddet

  • Det vanligste er dorsal dislokasjon av grunnphalangen der den volare seneplaten ryker.
  • Reponering
    1. Volarflektere noe i håndleddet for å slakke bøyesenene.
    2. Proximale phalang dyttes i volar retning uten axialt drag i fingeren. (Axialt drag kan trekke den volare senelaten inn i leddet slik at leddet ikke lar seg reponere lukket).
  • Dersom fingeren etter reponering har normal bevegelighet og stabilitet er behandlingen dorsal gips eller en skinne som hindrer full strekk (de siste 30°) men som tillater bøy i 3–4 uker. Den volare seneplaten kan dermed gro tilbake. Etter dette gradvis opptrening av beveglighet.
  • Dersom leddet ikke lar seg reponere enkelt er trolig den volare seneplaten interponert og bøyesener/lumbricalissener forskjøvet slik at de låser leddet. Behandlingen er da åpen reponering.

 

Volar dislokasjon i MCP-leddet

  • Er sjeldent.
  • Også her kan den volare platen samt sene/ligamentapparatet skades.
  • Lukket reponering forsøkes.
  • Åpen reponering dersom lukket reponering ikke er mulig, eller dersom det ikke oppnås stabilitet og full bevegelighet.

 

Luksasjon 1. MCP-ledd

  • Kan der foreligge interponering, slik at reponering ikke er mulig.
  • En slik interponering kommer til uttrykk ved at thenarhuden virker inndradd. En slik pasient skal henvises til plastikkirurgisk avdeling.
  • En annen komplikasjon en må være oppmerksom på ved skade i 1. MCP-Iedd er total ruptur av ulnare kollateralligament. Ved total instabilitet her skal pasienten til operasjon.

 

Dorsal dislokasjon i PIP-leddet

  • Det vanligste er dorsal dislokasjon av midtphalang.
  • Reponeres (evt i ledningsanestesi), vanligvis enkel.
    • Drag ↔ motdrag

    • Noen ganger er det nødvendig med noe hyperekstensjon ved reponering.

  • Dersom fingeren etter reponering har normal bevegelighet og stabilitet er behandlingen fingerkobling/buddy-tape i tre uker.

 

Volar dislokasjon i PIP-leddet

  • Er sjeldent men kan da være kombinert med samtidig skade på sentral slippen av ekstensorsenen som strekker i midtleddet.
  • Hvis dette overses kan pasienten ende med en boutonniere/knapphulls-deformitet, dvs. manglende strekk i midtledd og overstrekk i ytterledd.
  • Dersom det etter reponering er full ekstensjon i PIP kan pasienten behandles med fingerkobling i tre uker.
  • Ved manglende full aktiv ekstensjon må leddet eksploreres for mulig ekstensorseneskade (pasientene har initialt bra passiv bevegelighet i leddet)
  • Dersom leddet ikke lar seg reponere er behandlingen åpen reponering. Man bør da konferere håndkirurg siden det kan foreligge skade på seneapparatet, kollateralligamenter eller den volare platen som må opereres i samme inngrep.

 

Luksasjoner i DIP-leddet

  • Vanligst dorsal luksasjon.
  • Reponeres (ev. i ledningsanestesi).
  • Dersom fingeren etter reponering har normal bevegelighet og stabilitet er behandlingen fingerkobling i tre uker.
  • Volar luksasjon i DIP-leddet er oftest kombinert med fraktur og strekkeseneskade og det er normalt indisert med kirurgisk behandling. 

 

Dersom leddet ikke lar seg reponere er behandlingen åpen reponering.

Operasjonskriterier og henvisningskriterier 

  • Obs skade seneapparat, kollateralligament eller den volare platen.
  • Lav terskel for konferering håndkirurg ved mistanke om skade på disse, men konferer gjerne overlege på SKOT først.

Oppfølging 

Luksasjoner i PIP-leddet

  • Stabilt ledd - tape til nabofinger for 2 uker.
  • Ustabilt ledd - tape eller gips i 3 uker.

Komplikasjoner 

  • De fleste ledd er stabile etter reponering og en periode med redusert bevegelse.
  • Fare for hevelse og stivhet over tid, særlig i PIP-leddet.

Info til pasient 

  • De fleste ledd er stabile etter reponering og en periode med redusert bevegelse.
  • Fare for hevelse og stivhet over tid, særlig i PIP-leddet.

Kilder 

  1. Brudd- og skadebehandling av Ola-Lars Hammer og Per-Henrik Randsborg