S92.2 Brudd i andre fotrotsknokler

• Os naviculare er sentral mtp vektbæring i den mediale fotkolonnen samt å opprettholde lengdebuen i foten
• Akutte, isolerte frakturer er sjeldne. Se for øvrig også Naviculare stressfrakturer
• Typisk assosiert med andre frakturer, dislokasjoner eller bløtdelsskader i foten, se f. eks. Chopart
• Inndeling: 
  • Avulsjonsfrakturer
  • Tuberositasfrakturer
  • Frakturer gjennom selve kroppen av Naviculare
  • Stressfrakturer, se eget kapittel i linken over 

    Naviculare, senefester

• Ca 30% av skadene oversees akutt noe som medfører dårligere prognose for optimal tilheling
• Viktig å utelukke instabilitet i Choperts ledd (Chopart)

• Lavenergitraume gir ofte avulsjonsfrakturer. Skademekanismen er gjerne vridning med forsert plantar- eller dorsalfleksjon av mellomfoten
• Høyeenergitraume gir knusningsfrakturer og eller dislokasjoner.  Skademekanismen er gjerne dorsalfleksjon i foten, evt. kraftig plantarfleksjon med rotasjon, evt aksialt traume kombinert med plantarfleksjon og ab- eller aduksjon. Sees gjerne som følge av f. eks trafikkulykker, sportrelaterte, kraftige sammenstøt, direkte traumer eller fall fra høyder.

• Se på stillingen i foten/fotbuene for å avdekke eventuelle større dislokasjoner, sammenlign gjerne med frisk side
• Sterke smerter på dorsale og/eller mediale fot etter skaden.
• Ofte problemer med vektbelastning og å gå/skrittavvikle når de skal sparke fra med/ruller opp på tærne. Isolerte avulsjonsfrakturer klarer som regel delbelastning
• Typisk hevelse og ømhet ved palpasjon over os naviculare
• Evt misfarging over Naviculare
• passiv eversjon av foten strekker Ligamentum deltoideum og M. tibialis posterior-senen og utløser smerter dersom pasienten har fraktur i tuberositas naviculare 

Røntgen front-, side- og skråprojeksjon. 

• Røntgen frontplan (AP); avdekker gjerne tuberositasfrakturer og frakturer gjennom "kroppen" av naviculare. Vær obs på acessorisk os naviculare i 4-21% av voksne
• Røntgen sideplan; avdekker gjerne dorsale avulsjoner samt supplerer AP-projeksjonen for bedre overlikk over leddet mellom talus og naviculare samt leddet mellom navikulare og cuneiforme.
• Vektbærende røntgenopptak samt frisk side til sammenlikning kan hjelpe på diagnostiseringen

Ved manglende/subtile funn på vanlig røntgen og klinisk mistanke om større fraktur i Os naviculare bør CT rekvireres

Konservativ behandling: 

• Avulsjonsfrakturer på dorsalsiden som affiserer <20% av leddflaten mot talus; støttebind og delbelastning til smertegrensen, krykker etter behov
• Mindre/lite dislokerte tuberositasfrakturer behandles konservativt med gips/Walker-skinne (OT) i 4-6 uker. Større dislokerte fragmenter fikseres for å unngå plattfot og valgisering av bakfoten (feste for M tibialis post-senen). Ved fortsatt ømhet over tuberositas og manglende kallusdannelse på røntgen kan det være aktuelt å gipse ytterligere 2-4 uker. Konferer ortoped for vurdering av operativ behandling dersom fremdeles tegn på manglende tilheling etter denne tiden. 
• Type 1-frakturer, dvs.longitudinelle frakturer med mindre enn 2 mm dislokasjon, ingen knusning eller forkortning samt ingen dislokasjon/subluksasjon ved vektbæring. 
  

• Operativ behandling av alle frakturer gjennom "kroppen" av Naviculare foruten Type-1-frakturer (se over).
• Legg inn i ortopedisk avdeling for vurdering dersom
  • Høyenergitraume
  • Lavenergitraume hvis kliniske tegn indikerer assosierte skader (betydelig hevelse, forsinket vektbæring/tilheling) 

• Mindre avulsjoner uten mistanke om større skade i foten trenger ikke kontrolleres.
• Større avulsjoner samt tuberositasfrakturer kan gjerne kontrolleres med røntgen etter 12-14 dager. 
• Mens pasienten kan gjenoppta full aktvitet etter 2-3 mnd etter en ukomplisert avulsjonsfraktur/tuberositasfraktur vil det ta 3-4 mnd ved frakturer av selve "kroppen" av Naviculare.

• Artrose
• Manglende tilheling
• Kollaps av mediale fotsøyle
• Tuberositasfrakturer: manglende tilheling kan gi valgisering av bakfoten og plattfot