Leverabscess er den vanligste formen for visceralle abscesser. Det er to former - pyogen abscess og amøbeabscess. 

Det er hovedsakelig fem påvisbare årsaker til pyogen leverabscess, men det er ikke uvanlig at de er kryptogene:

• Sekundært til sykdom i galleveiene (cholangitt er det vanligste opphavet til pyogen leverabscess) pga ascendere bakterieinfeksjon.
• Venøs spredning til lever av bakterier ved sykdom i colon som f eks appendicitt, IBD, divertikulitt og omphalitt. 
• Arteriell spredning til lever ved feks endokarditt og linjesepsis.  
• Direkte spredning til lever fra nærliggende fokus (f eks cholecystitt)
• Etter traume.  

En rekke bakterier kan forårsake pyogen leverabscess. De vanligste er E. coli, Klebsiella sp., Streptococcus anginosus/milleri-gruppen, Enterococcus sp og Bacteroides sp. Hvilke(n) avhenger ofte av opprinnelsessted. Ved foci fra galleganger, colon og nærliggende fokus er det ikke sjeldent multibakteriell infeksjon med tarmbakterier. Ved monobakterielle infeksjoner kan foci være f eks endokarditt eller linjesepsis med f eks gule stafylokker eller streptokokker. 

Amøbeabscess skyldes Entamoeba histolytica som i sjeldne tilfelle kan spre seg fra colon via v. portae til lever etter invasiv sykdom med Entamoeba histolytica. Amøbeabscess skal primært tenkes på og vurderes ved utenlandsreise og/eller innvandrere. Det er verdt å merke seg at invasiv amøbesykdom er 10 ganger vanligere hos menn enn kvinner og at yngre menn er de mest utsatte. Inkubasjonstiden er ofte flere uker/måneder, så reiseanamnese tilbake i tid er viktig for å kartlegge risiko.

Sjeldne tilstander: 

• Hemokromatosepasienter er disponert for leverabscess med Yersinia enterocolitica. 
• Hepatosplenisk candidadiasis bør tenkes på hos nøytropene pasienter.
• Miliær tuberkulose kan manifistere seg blant annet som multiple små abscesser i lever.
• Meloidose (Burkholderia pseudomallei) bør tenkes på ved reise til endemiske områder i Sør-Øst Asia og Nord-Australia, da det kan etablere seg organabscesser blant annet i lever ved denne tilstanden. 

Billeddiagnostikk og klinikk gir ofte holdepunkt for diagnosen. Ved mistanke om pyogen abscess anbefales å ta blodkulturer som kan være positive i inntil 50% av tilfellene. Punksjon av abscess med aspirering av innhold er både diagnostisk og en del av behandling ved pyogene leverabscesser. 

Blodkultur

Aspirat fra abscess

Serum

- Det bør tas flere sett blodkulturer, inklusive soppflaske (spesielt ved immunsuppresjon) til dyrkning.

- Aspirat fra abscess: bakteriemikroskopi (ev. soppmikroskopi ved noen indikasjoner), dyrkning, og ev. bakteriesekvensering. Man kan ev. sette noe av aspiratet på et anaerobt blodkulturmedium for å bedre sikre ev vekst av anerobe bakterier. Hvis ikke bør materielaet transporteres raskest mulig til laboratorium for å sikre vekst av ev. anerobe mikrober. 

- Ved mistanke om amøbeabscess undersøkes aspirat fra abscess med E. histolytica DNA (PCR), i tillegg må det tas serum til E. histolytica antistoff.