ped_lymfom_065.pdf

Primærbehandling av maturt B-celle-non-Hodgkin lymfom/leukemi.

Kuren inngikk i B-NHL 2013 studien, men den er nå lukket. Det har kommet behandlingsanbefalinger for modent B-celle lymfom fra lymfomgruppen i NOPHO som er basert på B-NHL 2013 protokollen, og disse anbefalingene brukes til det ev. kommer ny studieprotokoll; TREATMENT RECOMMENDATIONS FOR MATURE B-CELL LYMPHOMA AND LEUKEMIA IN CHILDREN AND ADOLESCENTS FROM THE WG LYMPHOMA NOPHO, 11.09.25.

AA24-kuren gis som kur 1 og 4 til pasienter som er i risikogruppe 3 og 4 (både til de uten og med CNS-sykdom) = RG3/RG4. 

NB! Det skal gis en eller to doser rituksimab før AA24-kuren starter. Disse kurene må bestilles separat:

• ped lymfom 064a = rituksimab 1 dag
• ped lymfom 064b = rituksimab 2 dager

AA24-kur nr. 1 i RG3 og RG4 CNS neg (2 x rituks først):

AA24-kur nr. 2 i RG3 og RG4 CNS neg (1 x rituks først):

NB! For pasienter i RG4 med CNS-affeksjon, skal det gis 2 ekstra it trippel-injeksjoner ifm første AA24-kur og 1 ekstra it trippel-injeksjon ifm andre AA24-kur, se protokoll.

*) Forordnes i MetaVision/via resept

NB! Intratekal trippel må bestilles separat (ped lymfom 053). Protokollen anbefaler intratekal injeksjon dag 2, (og 4 og/eller 6 ved CNS-affeksjon), men av praktiske hensyn bør det planlegges til dag 1, (og 3 og/eller 5). 

Ny kur starter tidligst etter 16 dager

Hematologisk status, elektrolytter, transaminaser, bilirubin og kreatinin før hver kur.

Kriterier for kurstart: Ingen spesifikke krav til blodverdier ved første kur.

Før andre kur: Nøytrofile granulocytter ≥ 0,5, trombocytter ≥ 50 (stigende)

Kreatinin skal være innenfor aldersavhengig normalområde, transaminasene < 5 ganger øvre normalverdi og bilirubin < 3 ganger øvre normalverdi.

Ev. infeksjon må være under kontroll

Middels til sterk emetogenisitet. Husk antiemetisk behandling før it trippel.

Forebygging og behandling av kvalme og oppkast hos barn og ungdom under kreftbehandling

• Ulcusprofylakse: Fortrinnsvis H2-reseptorantagonist (famotidin/ranitidin). Unngå protonpumpehemmere ved høydose/intermediær dose mtx – kan forsinke utskillelsen
• Pneumocystisprofylakse: Trimetoprim/sulfa i dosering 5/25 mg/kg daglig 2 påfølgende dager pr. uke gjennom hele behandlingen. Alternativ ved allergi: Dapson eller inhalasjoner med pentamidin
• Furosemid 0,5-1 mg/kg ved væskeretensjon

Etoposid:

• OBS! In-line filter skal ikke brukes ved intravenøs administrasjon av etoposid da det er observert økt risiko for infusjonsrelaterte overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av filter
• Anafylaksiberedskap ved etoposid: Adrenalin 1 mg/ml (0,1 mg/10 kg, maks 0,5 mg) im og hydrokortison (SoluCortef®), oftest 50-100 mg iv, samt deksklorfeniramin, se eHåndbok - Anafylaksiberedskap hos barn (ous-hf.no)

Intratekal behandling:

• Ved intratekal injeksjon: trombocytter ≥ 50 x 10⁹/L, gi ev. trombocyttransfusjon.
• Ta prøve til telling av hvite og røde, og eventuelt protein og cytospin ved hver spinalpunksjon.
• Pasienten bør ligge med hodet lavt i minst 30 minutter etter spinalpunksjonen.

Hydrering/ væskebalanse:

• Hydrering:
  • Prehydrering: Glukose 50 mg/ml tilsatt NaCl 40 mmol, KCl 20 mmol og NaHCO₃ 50 mmol pr. 1000 ml. Startes 2-24 timer før mtx-infusjonen, gjerne kvelden før (150 ml/m²/time ved 2-6 timer, 125 ml/m²/time ved > 6 timer)
  • Parallellhydrering/posthydrering: 3000 ml/m²/døgn (se nedenfor). Glukose 50 mg/ml tilsatt NaCl 40 mmol, KCl 20 mmol og NaHCO₃ 50 mmol/1000 ml hydreringsvæske. Under mtx-infusjonen reduseres hastigheten på parallellhydreringen slik at summen av mtx-dryppet og hydreringsdryppet tilsvarer 3000 ml/m²/døgn. Ved avsluttet mtx-infusjon økes hydreringshastigheten tilsvarende.
  • Hydrering etter dag 3: Fortsett med 3000 ml/m²/døgn, men bikarbonattilsetningen kan fjernes når S-mtx < 0,20. Bikarbonat må erstattes med NaCl, slik at det blir minimum 70 mmol NaCl/1000 ml hydreringsvæske. Hydreringen kan avsluttes når siste dose Etoposid startes.

• Urin-pH skal være ≥ 7,0 før start av mtx. Urin-pH skal måles hver 6. time og holdes ≥ 7,0 til 48 timer etter avsluttet mtx
• Ved urin-pH < 7: Gi NaHCO₃ 1 mmol/kg som infusjon på 30 min.
• Væskeregnskap/vekt følges optimalt hver 12. time. Gi furosemid 0,5-1 mg/kg ved tegn på væskeretensjon.

• Mål S-mtx på time 24, 36, 42, 48 og 54 etter start av mtx-infusjonen, elektrolytter og S-kreatinin minst daglig de første 3 dagene. Hvis S-kreatinin time 24 har steget med ≥ 50 % ift utgangsverdien, øk hydreringen til 4500 ml/m²/døgn. Hydreringen økes også dersom S-kreatinin stiger med ≥ 50 % ift utgangsverdien ved måling time 36 og senere i Mtx-kuren. Se retningslinjer nedenfor ***)
• Ifosfamid kan gi elektrolyttforstyrrelser. Følg derfor elektrolytter en gang daglig (oftere ved behov).
• Urin-stix 2 ganger daglig mhp hematuri (ifm ifosfamid), oftere om nødvendig 

Se for øvrig protokoll s. 114

• Kuren er laget med dosestige for kalsiumfolinat. Det vil si at sykepleier legger inn aktuell mtx-konsentrasjon i adm.skjema, og programmet regner deretter ut kalsiumfolinat-dosen (gjelder fra og med ev. tilleggsdose etter S-mtx time 42). 
• Dersom pasienten trenger kalsiumfolinat allerede time 36, må det forordnes i MetaVision.

Forventet utvikling av S-mtx og tilhørende dosering av kalsiumfolinat (LCV):

• Mål alltid S-mtx og S-kreatinin time 36
• Hvis S-mtx på time 36 ≥ 3,0: Øk hydreringen til 4500 ml/m²/døgn (187,5 ml/m²/time)
  
  • Gi straks kalsiumfolinat 30 mg/m²
  • Sørg for at S-mtx time 42 analyseres som ø.hjelp!
  • Time 42 gis samme dose som ved time 36

• Kalsiumfolinat: Første dose (30 mg/m²) gis ved normal utskillelse på time 42 etter påbegynt mtx-infusjon.

• Time 42 tas også ny blodprøve til bestemmelse av S-mtx. Når svaret på S-mtx time 42 foreligger, skal det gis en tilleggsdose kalsiumfolinat så snart som mulig dersom S-Mtx er ≥ 2, se tabell og dose nedenfor.
  
  

Tabell for justering av kalsiumfolinatdosene:

• Deretter gis kalsiumfolinat hver 6. time, hele tiden dosert etter den siste tilgjengelige verdien for S-mtx, se tabell nedenfor. Kalsiumfolinat skal minimum gis til og med time 54.
• Hvis S-mtx på time 54 er ≥ 0,20, fortsett å måle S-mtx og gi samtidig kalsiumfolinat til S-mtx < 0,20
• Ved sterkt forsinket mtx-utskillelse kan behandling med glucarpidase (Voraxaze®) vurderes (protokoll s. 115)

• NB! Kalsiumfolinatdoser > 20 mg/kg må gis som infusjon over 1 time pga. det høye kalsiuminnholdet

Vanligvis ingen, se protokoll 

Vinkristin er vevstoksisk. Ved ekstravasering: Oppvarming
Ifosfamid er vevsirriterende, men ikke vevstoksisk.
Metotreksat, cytarabin og etoposid er ikke vevsirriterende.

Cytostatika og andre kreftlegemidler - tiltak ved ekstravasasjon

Aksidentell intratekal injeksjon av vinkaalkaloider:

Injeksjon av vinkristin intratekalt er letalt. For å unngå muligheten for dette skal vinkristin gis som intravenøs infusjon og aldri befinne seg på rom der det settes intratekale injeksjoner.

Aksidentell overdose av metotreksat intratekalt:

Siden både MTX og cytarabin leveres i ulike konsentrasjoner, er det mulig å gi f. eks. 10-dobbel dose. I så fall kan en ampulle carboxypeptidase (glucarpidase/Voraxaze) settes intratekalt.

Metotreksat: Renal utskillelse. Vinkristin vesentlig via faeces.
Ifosfamid: Vesentlig renal. Obs. hemorrhagisk cystitt forårsaket av toksiske metabolitter
Cytarbin: Vesentlig renal utskillelse som deaminert produkt
Etoposid: Dels renalt, dels fekalt

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Metotreksat: Nefrotoksisitet. Mukositt. Lite benmargshemmende.

Cytarabin er benmargshemmende. Feber, konjunktival irritasjon og evt. irritasjon av andre slimhinner, spesielt ved høyere doser.
Etoposid er benmargshemmende. Risiko for anafylaktiske/anafylaktoide infusjonsreaksjoner.

Vinkristin: Obstipasjon, magesmerter. Perifer nevropati. Ikke benmargstoksisk.

Deksametason: Immunhemming, blodsukkerforstyrrelser, humørsvingninger.

Ifosfamid er benmargshemmende. Kan gi hemorrhagisk cystitt, motvirkes ved god hydrering og mesna. Obs. CNS-topksisitet – liten risiko ved såpass liten dose.

Ifosfamid kan gi alvorlige CNS-symptomer som kognitive forandringer, synsforstyrrelser, desorientering, amnesi, hallusinasjoner, mareritt, frykt, ukoordinerte bevegelser, rykninger/kramper, somnolens og koma. Tilkall lege ved mistanke.

ATC V03AB17 METYLTIONINKLORID (Metyltioninklorid) (legemidlertilbarn.no)

• Første tiltak ved mistanke om CNS-toksisitet er å stoppe iforsfamidinfusjonen. Dersom man er i tvil om ifosfamid er årsaken til symptomene, kan infusjon av metyltioniniumklorid (metylenblått) vente til årsaksforhold er nærmere avklart (se viktig informasjon i neste avsnitt). Effekten av metyltionin er usikker.
• Ved milde symptomer: Gi metyltioniniumklorid (metylenblått) 30 mg/m² (maks-dose 50 mg) løst i 50 mL NaCl 0,9 mg/mL som iv infusjon på 30-45 minutter hver 8. time. Ifosfamidinfusjonen kan startes etter første dose hvis situasjonen er under kontroll.
• Ved alvorlige symptomer: Gi metyltionin 30 mg/m² (maks-dose 50 mg) løst i 50 mL NaCl 0,9 mg/mL som iv infusjon på 30-45 minutter hver 8. time, og vent med å restarte ifosfamid til symptomene er gått tilbake.
• Ved kramper: Seponer ifosfamid
• Ved senere kurer: Gi metyltionin profylaktisk hver 8. time, ev. per os
• Etter alvorlig CNS-toksisitet kan ifosfamid ev. senere erstattes av syklofosfamid, se protokoll
  
  
• Viktig informasjon om metyltionin (metylenblått):
  • Risiko for forverret CNS-toksisitet og serotonergt syndrom ved samtidig bruk av metyltionin og serotonin-reopptakshemmere (SSRI).
  • Risiko for methemoglobinemi (med alvorlig hemolyse og hypoksi) ved bruk av metyltionin til pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD)

Cytarabin
Metotreksat  
Prednisolon

Etoposid  

Mesna

Ifosfamid

Kalsiumfolinat

Vinkristin