Benhinnebetennelse M 76.8

Belastning av tibia under løping gir et bøyemoment bakover på tibia når tyngden legges på benet. Dette gir kompresjon av medialsiden av benet.

Hos erfarne løpere har benet modellert seg og er tilpasset denne belastningen. Hos uerfarne løpere har benet ennå ikke tilpasset seg. Denne tilpasningen tar måneder og øket belastning i denne perioden øker plagene.

CT-studier har vist lommer med nedsatt bentetthet i områder med smerter, slik man ser ved tretthetsbrudd. Disse er borte når symptomene forsvinner.

Årsaken er ikke musklenes drag på periost, slik man trodde tidligere.

Hyppigste belastninglidelse hos idrettsaktive.

Rask økning i løpemengde, harde underlag, start/stopp-idrett og hallidrett disponerer.

• Smerter langs anteromediale flate i distale 2/3 av tibia ved belastning
• Palpasjonsømhet i samme område, iblant palpable fortykning av periost og krepitasjoner

Røntgen legg H/V

Man ønsker å utelukke stressfraktur og annen patologi, men røntgen er kun aktuelt ved langvarige plager.

MR kan påvise stressfraktur, men er ikke aktuelt i de fleste tilfeller.

Konservativ behandling

Gradvis øke treningsmengde, ca 10% per uke.

Endre trening

• Øke antall skritt (høyere frekvens, kortere skrittlengde) reduserer belastningen hver gang foten treffer underlaget.
• Løping på mykt underlag og med dempede sko hjelper ikke siden bl.a. muskulaturen kompenserer for dette ved å øke kreftene slik at belastningen per skritt er rimelig lik
• Bedret muskelstyrke kan bidra til mer effektiv dempning under løping
• Øket muskelstyrke stimulerer til styrking av selve tibia
• Øvelser med både tåhev, spissfot, eksentrisk belastning kan hjelpe

Perioder med ro og alternativ trening ved plager.

Antiflogistika lindrer ofte i tidlig fase.

Ultralyd trykkbølge har ingen dokumentert effekt.

Operativ behandling

Har ingen plass i behandlingen og teknikker som fasciotomi, release av periost eller gastrocnemius slide/recession har ingen dokumentert effekt.

Pasientene bør følges med noen måneders mellomrom for å evaluere effekt av egentrening/fysioterapi, og evt. compliance med behandlingsopplegget.

Prognosen ved konservativ behandlinger er svært god, men det tar ofte lang tid før pasienten blir smertefri.