Patellarseneruptur S 76.1

• Skyldes oftest fall på flektert kne
• Mindre vanlig enn quadricepsseneruptur
• Vanligst hos unge voksne
• Barn og unge kan ha sleevefraktur av nedre patellapol eller avulsjon av tuberositas tibia (tub tibia)
• Patellarsenen er et ligament med tregere tilheling enn quadricepssenen
• Patellarseneruptur er en alvorlig kneskade, og pasienten bør informeres så tidlig som mulig i forløpet om dette

• Smerter og hematom over senen
• Søkk distalt for patella, som er trukket noe proximalt
  • Sammenlign patellas høyde med frisk side
• Manglende ekstensjonsevne, testes ved:
  • Pasienten løfter strakt ben fra underlaget, og pasienten ekstenderer kneet sittende på kanten av undersøkelsesbenken
  • Partielle skader er sjeldne, men forekommer. Ekstensjonsevnen er da svekket, men intakt

Røntgen kne H/V

Diagnosen er i hovedsak klinisk, men røntgen skal tas for å utelukke fraktur.

Man ser etter

• Skjelettskade på patella
• Høytstående patella (patella alta) fordi quadriceps trekker patella oppover

MR er sjeldent nødvendig, men kan være til hjelp ved tvil om diagnosen. Denne må i så fall tas i løpet av få dager for å unngå forsinket diagnose og behandling.

CT tas ved avulsjon av tub tibia.

Operativ behandling

• Patellarseneruptur med manglende aktiv strekkeevne skal alltid opereres
• Pasienten bør i påvente av operasjon få adekvat smertelindring
• Gips er ikke nødvendig, men tilpass gjerne en ortose før kirurgi

• Reinserering av patellasene NGL 49
• Osteosyntese av patellafraktur med cerclage NGJ 40
• Ortose NGX 31

• Ryggleie flattbord
• A.b. profylakse
• Tromboseprofylakse over 15 år
• Blodtomhet er ikke nødvendig

Midtlinjesnitt over patellasenen. Hematom evakueres og senen rekonstrueres, eventuelt med 3 suturankre (eller borretuneller) dersom rupturen er nær patella eller tub. tibia.

Reparasjonen av senen beskyttes deretter med en 8-talls cerclage (FiberTape, eventuelt metallcerclage) som føres gjennom borrehull i tibia (eventuelt gjennom en kannulert skrue) og føres over øvre pol av patella (under quadricepssenen). 

Reparerer ligamentet med sutur på lett flektert ben. 

Cerclage strammes med 90° fleksjon i kneet.

Anlegge ortose låst i ekstensjon (eventuelt gips) på stue før pasienten tas av bordet.

NB: Dersom cerclagen blir for stram er det ikke mulig å bøye kneet og man risikerer patella baja. Test fleksjon peroperativ. 

• Fragmin første 10 dager etter hjemreise
• Agraffer fjernes hos fastlege etter 3 uker
• Aktiv styrketrening må utsettes til 8 uker, men isometriske  

  quadricepsøvelser kan startes raskt. Progresjonen er tregere (og mer restriktiv) enn etter quadricepssenerupturer

• Uke 0-4: Låst i ekstensjon
• Uke 4-8: 0-45°
• Uke 8-12: 0-90°

• Noen ortoser har ikke 45° innstilling, og da kan den låses opp til 60° etter 4 uker

• Vektbæring kun på strakt ben de første åtte uken

Kontroller:

• 4 uker hos fysioterapeut (orttek/ortfys) for å låse opp ortosen til 45 grader/sjekke sår
• 8 uker hos fysioterapeut (orttek/ortfys)
• 12 uker hos ortoped med røntgen. Vurdere indikasjon for fjerning av cerclage

Fysioterapi kan med fordel starte relativt raskt (innen 1-2 uker) med forsiktige bevegelser innenfor ortosens begrensninger og isometriske quadricepsøvelser.

Etter 8 uker startes lette styrkeøvelser på bøyd kne, med gradvis økende belastning. 

Ved 12 ukers kontroll ser man etter forventet progresjon og sørger for at pasientene fortsetter med adekvat rehabilitering.

• Infeksjon, DVT, sårruptur er uvanlig, men forekommer.
• Det tar lang tid å bli bra, opp til et år. Et godt resultat avhenger av god aktiv rehabilitering etter at ligamentet er grodd.
• Fremre knesmerter og redusert bøy er vanlig og kan vedvare. 
• Noen grader ekstensjonsdeficitt er også vanlig.
• Patellarseneruptur er en alvorlig kneskade, og pasienten bør informeres så tidlig som mulig i forløpet om dette.