• Fersk meniskskade S 83.2
• Degenerativ meniskruptur M 23.2

• Meniskskader er i utgangspunktet enten degenerativt eller traumatisk betinget
• Traumatiske rupturer er vanligst hos yngre , mens degenerative er vanligst hos middelaldrende og eldre
• Traumatiske rupturer forekommer hyppigst etter vridninger/rotasjonstraumer, men også etter fleksjons- og ekstensjonstraumer

• Smerter i aktuelle leddspalte, spesielt ved belastning
• Hydrops kan forekomme
• Låsninger kan oppstå
• McMurray og Appleys test er lite spesifikke
• Distinkt ømhet i leddspalte er enklere og minst like pålitelig som tester
• Ekstensjonsdefisitt (låst kne) gir mistanke om innslått menisk

Rtg kne H/V

Ved akutte skader: Utelukke skjelettskade

Kroniske plager: Rtg stående begge knær for å vurdere artrosegrad 

MR 

MR gir viktig informasjon i preoperativ planlegging.

MR er ikke indisert ved etablert artrose (Kellgren-Lawrence grad 3-4).

NB! Det er pasientens plager som er avgjørende for valg av behandling og ikke MR-funn.

Konservativ behandling

• Pasienter med degenerative meniskrupturer uten betydelige mekaniske plager skal behandles konservativt i regi av primærhelsetjenesten med fysioterapiveiledet treningsterapi
• Pasienter med manglende bedring etter 3-6 måneder gjennomført systematisk treningsterapi og /eller betydelige mekaniske plager kan tilbys artroskopi, men prognosen er usikker og pasienten må informeres om dette
• Mindre traumatiske rupturer med fravær av mekaniske plager og lette/moderate smerteplager kan også forsøkes behandlet konservativt med ekspektans

Operasjonsindikasjon

• Pasienter med låst kne/svært hyppige låsninger og mistanke om innslått menisk bør opereres snarlig som ø-hjelp, fortrinnsvis på dagkirurgisk ø-hjelp program i løpet av 1-2 uker, eventuelt SOP. Avlastning frem til operasjon
• Pasienter med plager av en slik grad som tilsier kirurgi, men med sjeldne låsninger eller kun smerter søkes inn elektivt på DKS
• Medial rotruptur vurderes for elektiv fiksasjon

• Artroskopisk menisksutur NGD21
• Artroskopisk meniskreseksjon NGD11

• Skopileie
• Blodtomhet
• Tromboseprofylakse over 15 år

Det er menisken og rupturens beskaffenhet som bør være avgjørende for om det skal gjøres sutur eller reseksjon. Symptomvarighet og pasientens alder er ikke avgjørende, men tas med i vurderingen. Jo yngre pasient, jo mer liberal bør man være med sutur.

I utgangspunktet benyttes all-inside sutur i bakhorn, inside-out sutur i corpus og outside-in sutur i forhorn. For rotavulsjoner benyttes sutur gjennom borrehull og fiksasjon over knapp.

Konservativ behandling:

• Pasienter som vurderes til konservativ behandling skal som hovedregel følges videre hos fastlege og ikke ved ortopedisk poliklinikk
• Ved forverring av symptomer/manglende effekt av konservativ behandling, henvises pasienten fra fastlege for fornyet vurdering av operativ behandling

Postoperativ behandling

Meniskreseksjon:

• Fri mobilisering og belastning til smertegrense og gradvis retur til normal aktivitet
• Krykker ved behov
• Fysio ved behov
• Ikke rutinemessig kontroll 

Menisksutur:

• Kan individualiseres ut fra rupturens størrelse, beliggenhet og fiksasjon
• En suturert bøttehankruptur kan belaste ved vanlig gange. Ubelastet ROM 0-90 første 6 uker. Krykker benyttes til pasienten mestrer normal smertefri gange. Unngå dype knebøy, huksitting ol i minst 3 mnd, samt unngå kontakt- og vridningsidrett i 4-6 mnd
• En fiksert rotskade eller suturert radiær skade bør delbelaste med krykker i 6 uker, forøvrig som for bøttehankrupturer 
• Store suturerte bøttehankrupturer og rotavulsjoner bør følges hos fysioterapeut eksternt. Ingen rutinemessige kontroller

Prognosen etter sutur eller reseksjon av traumatiske rupturer er god, men pasienten må forvente en viss grad av plager i lengre tid etter inngrepet. Suturerte menisker kan få reruptur. Prognosen etter reseksjon av degenerative rupturer er usikker og pasienten bør informeres om dette.

Meniskreseksjon gir risiko for artroseutvikling.