M24.1 Brusklidelse i kne

For akutte bruskskader, se kapittel om osteochondrale frakturer i kne.

Isolerte bruskskader i kne stammer som regel fra et traume, enten i forbindelse med en patellaluksasjon eller ved vridningstraume. Ikke alle pasienter kan imidlertid huske et kjent traume.

• Hovedsymptomene er smerter, intermitterende eller kronisk hydrops og av og til opphakninger, men ekte låsninger er uvanlig og skyldes da som regel et løst fragment eller samtidig meniskruptur
• De fleste bruskskader på MR er imidlertidig et tilfeldig funn og det kan være vanskelig å vurdere om symptomene stammer fra bruskskaden
• En vanlig kneundersøkelse hører med, inkludert test av korsbånd og patellastabilitet
• Lysholm score bør tas for å kvantifisere pasientens grad av plager

Røntgen kne H/V

Stående (vektbærende) rtg av begge knær.

Man vurderer graden av artrose, dette har betydning for behandlingssvalg.

Ved klinisk akseavvik, vurderes HKA rtg,

MR av kne for å se etter lokalisasjon og størrelse på lesjonen, samt andre samtidige kneskader som korsbånd og menisk.

Brusklesjonen klassifiseres etter dybde (ICRS) og størrelse (areal).

Konservativ behandling

• Egentrening (styrkende kneøvelser)
• De fleste pasienter blir bedre av fysioveiledet opptrening

Rehabiliteringsprogram:

Fase 1 Akuttfasen (accomodation)

• Redusere smerte og hevelse, øke bevegelighet, bedre quadricepskontroll og innøve god gangteknikk med krykker

Fase 2 Rehabilitering

• Pasienten bør trene veiledet av fysioterapeut minst 2 ganger pr. uke, i tillegg til 1-2 egentreningsøkter. Sykling på ergometersykkel. Kardiovaskulær trening, progressive styrkeøvelser og nevromuskulær trening

Fase 3 Tilbake til aktivitetsnivå/idrett

• Pasienten bør trene veiledet av fysioterapeut minst 1 gang pr. uke, i tillegg til styrketrening på egenhånd 2-4 ganger pr. uke. Kardiovaskulær - og nevromuskulær trening kan utføres daglig
• Det er viktig med individuell tilpasning

Operativ behandling vurderes hos pasienter som ikke blir bedre av trening

• Alder < 50 år
• Lysholm score < 75
• Stabilt kne
• Normale akser. Ved akseavvik vurder osteotomi.
• God ROM (5-115 grader)
• Ingen betydelige artroseforandringer på vanlig røntgen

• NGF 31 Artroskopisk reseksjon av leddbrusk i kne (debridement)
• NGN49 Transplantasjon av brusk til kne (mosaikkplastikk)

• Ryggleie med knestøtte
• A.b. profylakse ved mosaikkplastikk
• Blodtomhet
• Tromboseprofylakse

Det er to aktuelle operasjonsmetoder for isolerte bruskskader i kne med symptomer:

Debridement og opprenskning (førstevalget hos de fleste). 

Dette gjøres artroskopisk. Bruskkanten renskes og stabiliseres, gjerne med RF-ablasjon og ring-curette, evt shaver. Løse biter fjernes.   

Ingen antibiotikaprofylakse

Mosaikkplastikk:

En eller flere sylindere med frisk brusk og ca 15 mm benvev stanses ut fra ikke vektbærende del av kneet og implanteres i bruskdefekten. Denne metoden egner seg for større lesjoner, og som salvageprosedyre etter mikrofraktur/OCD operasjoner. 

Antibiotikaprofylakse 

• Oppfølgingen etter operasjon er som ved konservativ behandling; langvarig fokusert styrketrening. Se overnevnte fysioprogram.

Infeksjon og DVT er uvanlig.

Ved langvarige plager kan man ikke regne med å få et normalt kneledd, men med behandling blir de fleste bedre. Målet er å få et kneledd som fungerer i hverdag og jobb (Lysholm over 75, som vi anser som et godt resultat).  På sikt kan det være behov for andre inngrep. Man antar at det er økt risiko for utvikling av artrose.