• Mekaniske komplikasjoner ved innvendig leddprotese T84.0
• Infeksjon og betennelsesreaksjon som skyldes innvendig leddprotese T84.5
• Andre spesifiserte komplikasjoner ved innvendig ortopedisk protese T84.8
• Uspesifisert komplikasjon ved innvendig ortopedisk protese T84.9

• I Norge utgjør revisjonsoperasjoner ca 8,5% av alle kneproteseoperasjoner (Leddregisteret).
• I følge data fra Leddregisteret er de vanligste årsaker til revisjon av kneprotese: smerter (ca 20%), dyp infeksjon (15-20%), løsning (15-20%), instabilitet (15-20%), aksefeil 5-10%) og periprostetisk fraktur (ca 5%).
• Dette kapitlet omhandler ikke Infisert kneprotese , se eget kapittel.

• Smerter under og etter belastning.
• Som ved gonartrose er grad av smerter er viktigst å kartlegge. Hvordan påvirker smertene gangfunksjon, aktivitetsnivå og livskvalitet.
• Stivhet
• Periodevis hydrops
• Sviktfølelse og pseudolåsninger kan forekomme.
• Etterhvert kan bevegelsesinnskrenkning og akseavvik oppstå
• Hudforhold, akser, ROM og stabilitet skal anføres i journal, også ved normalfunn.

Rtg stående begge knær

Front, sidebilder, samt ”skyline-/merchant view” av patella skal foreligge.

Rtg HKA m aksemålinger

Skal som hovedregel foreligge hos alle pasienter som skal til elektiv kneproteserevisjon..

CT begge knær med rotasjonsmålinger

Kartlegge rotasjonsforhold av femur- og tibiakomponent, samt evt bendestruksjoner/-defekter. Skal som hovederegel foreligge hos alle pasienter som skal til elektiv kneproteserevisjon..

Konservativ behandling

• Pasienter med lette til moderate plager etter kneprotese.
• Smertestillende/antiflogistika,fysioterapiveiledet treningsterapi, aktivitetsmodifikasjon og evt. vektreduksjon er førstelinjebehandling . En del pasienter har typiske bløtdelsplager etter kneprotese, eksempelvis hamstringstendinitter, ileotibialbånd smerter ol. De kan være langvarige og plagsomme, men med kosnervativ behandling brenner de fleste ut over tid

Operasjonsindikasjon

• Dersom pasienten har invalidiserende/sterkt hemmende proteserelaterte smerter/plager i ADL og er motivert for kirurgi kan revisjonskirurgi tilbys, men
• proteserelatert årsak (malalignment/malrotasjon/instabilitet/proteseløsning/infeksjon /el) til smerter/plager skal være påvist.
• Kneproteserevisjon på smerteindikasjon alene uten at det er påvist proteserelatert årsak til smertene bør unngås.
• Pasienter kan forvente spontan bedring inntil 2 år etter kneproteseoperasjon, slik at plagene skal være betydelige og sikker proteserelatert årsak skal være påvist dersom revisjon skal tilbys innenfor 2 år postop.
• Behandlingsvalg diskuteres med pasienten og dokumenteres i journal.

Hudforhold, arr etter tidligere inngrep, akser, bevegelighet og stabilitet skal anføres i journal når pasienten søkes til kirurgi og gjentas ved mottak.

Ustyrsbehov (LCCK/RHK/korte stammer/lange stammer/tibiacones/femurcones/patellaknapp/etc) skal avklares og anføres i journal og elektronisk grønnskjema når pasienten søkes til kirurgi.

Dersom protesen som skal revideres er innsatt ved annet sykehus skal relevant journal innhentes derfra (om nødvendig også nøyaktige protesedata fra leddregisteret) senest når pasienten søkes til kirurgi.

• NGU10 Fjerning av totalprotese fra kneledd
• NGU01 Fjerning av medial delprotese fra kneledd
• NGC 40 Implantasjon av sekundær totalprotese i kneledd med sement

• A.b. profylakse
• Tromboseprofylakse

Eksisterende protese fjernes med minst mulig bentap, prøver til mikrobiologisk us tas rutinemessig.

Standard revisjonsprotesesystem er NexGen LCCK/RHK.

Innsetting av revisjonsprotesen gjøres etter følgende prinsipper i gitte rekkefølge

1. Etabler tibiaplatå
2. Etabler fleksjonsgap
3. Etabler ekstensjonsgap

Bendefekter

Bendefekter skal som hovedregel ikke fylles med sement, i stedet benyttes benpakking, augments eller cones .

PS vs CCK vs RHK

• CCK (condylar constrained knee) vil i de fleste tilfeller være standardvalg, PS (posterior stabilized) eller CCK plast velges utifra perop stabilitet. I mange tilfeller kan PS plast være tilstrekkelig, men dersom tvil velges CCK plastinsert.
• RHK (rotating hinge knee) velges ved betydelig genu recurvatum, bakre kapselsvikt og betydelig sideligamentær insuffisiens . Meget dårlig benkvalitet, fraktur og andre forhold som vil kunne gi svekket fiksasjon av protesen taler sannsynligvis for RHK. Maltracking av patella og korreksjon av større rotasjonsfeil taler sannsynligvis for CCK.

Patellaknapp

Revisjon av eksisterende patellaknapp bør unngås og kun gjøres på streng indikasjon. For øvrig liberal med innsetting av «primær» patellaknapp ved revisjonsproteser.

Fiksasjon

Som hovedregel benyttes sementert fiksasjon og det skal tilstrebes adekvat sementert fiksasjon i 2 av 3 soner (epifysært/metafysært/diafysært) for både tibia- og femurkomponent.

Revisjon av uniprotese

Standardvalg er stammet tibia. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med CR eller PS femurkomponent, men i sjeldne tilfeller CCK femur.

Konservativ behandling

• Pasienter som vurderes til konservativ behandling skal som hovedregel følges videre hos fastlege og ikke ved Ortopedisk poliklinikk.
• Ved forverring av symptomer/manglende effekt av konservativ behandling, henvises pasienten fra fastlege for fornyet vurdering.

Kneproteserevisjon

• Ingen restriksjoner og full belastning tillates fra første dag postop.
• Funksjonskontroll hos fysioterapeut ved Ortopedisk poliklinikk 3 mnd posteroperativt.
• Etter dette videre oppfølging hos fastlege og evt videre kontroll etter henvisning fra fastlege. Dersom pasienten tar direkte kontakt med avdelingen grunnet sårproblemer/mistanke om infeksjon, skal pasienten tilses på liberal indikasjon.

• Revisjonsproteser har noe økt forekomst av infeksjon sammenlignet med primærproteser, likedan har revisjonsproteser noe økt revisjonsfrekvens.
• Knefunksjon og pasientrapportert resultat er generelt noe dårligere for revisjonsproteser enn primærproteser.