Gonartrose

Sist oppdatert: 02.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Jan Harald Røtterud
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

  • Unilateral kneleddsartrose M 17.1
  • Bilateral kneleddsartrose M 17.0
  • Posttraumatisk unilateral kneleddsartrose M 17.3
  • Posttraumatisk bilateral kneleddsartrose M 17.4

Bakgrunn 

  • Prevalensen av kneartrose er 7,1 % (6,3–8,0).
  • Den er høyest hos kvinner, og hos eldre over 50 år.

Kliniske funn 

  • Smerter under og etter belastning.
  • Grad av belastningsrelaterte smerter er viktigst å kartlegge. Hvordan påvirker smertene gangfunksjon, aktivitetsnivå og livskvalitet.
  • Stivhet
  • Periodevis hydrops
  • Sviktfølelse og pseudolåsninger kan forekomme.
  • Etterhvert kan bevegelsesinnskrenkning og akseavvik oppstå
  • Hudforhold, akser, ROM og stabilitet skal anføres i journal, også ved normalfunn.

Radiologiske undersøkelser 

Rtg stående begge knær

Front, sidebilder, samt ”skyline-/merchant view” av patella skal foreligge.

 

Rtg HKA m aksemålinger

Alle pasienter som er kandidat for osteotomi og pasienter med store akseavvik/feilstillinger og/eller tidligere fraktur/osteotomi i underekstremiteten som søkes til kneprotese skal utredes preop med rtg HKA.

 

CT kne

Indisert preop kneprotese dersom større bendefekter/-destruksjoner/-cyster i distale femur/proksimale tibia.

 

MR kne

Ikke indisert som ledd i standard gonartroseutredning.

Behandling 

Konservativ behandling

  • Pasienter med lette til moderate plager, pasienter som ikke har forsøkt konservativ behandling.
  • Smertestillende/antiflogistika,fysioterapiveiledet treningsterapi, aktivitetsmodifikasjon og evt. vektreduksjon er førstelinjebehandling.

 

Operasjonsindikasjon

  • Dersom konservativ behandling er forsøkt, pasienten har invalidiserende/sterkt hemmende artroserelaterte smerter i ADL og er motivert for kirurgi kan operativ behandling tilbys.
  • Behandlingsvalg diskuteres med pasienten og dokumenteres i journal i henhold til kriterier gitt nedenfor.

 

Valgiserende tibiaosteotomi

  • Pasient under ca 55 år, ved høyt aktivitetsnivå opp til ca 60 år.
  • Isolert medial artrose med varusfeilstilling (5-20 grader beregnet korreksjonsvinkel på HKA bilder).
  • Mindre enn 10 grader ekstensjonsdefisitt.
  • Rtg HKA skal foreligge og planlagt korreksjonsvinkel skal være beregnet og anført i journal når pasienten søkes til operasjon.
  • Betydelig overvekt (BMI over 40) er relativ kontraindikasjon og røyking er absolutt kontraindikasjon.
  • Dersom beregnet korreksjonsvinkel overstiger 15 grader bør dobbelosteotomi, dvs både femur- og tibiaosteotomi vurderes.

 

Totalprotese

  • Invalidiserende/sterkt hemmende artroserelaterte smerter i ADL og pasienten er motivert for ledderstattende kirurgi.
  • Kneprotese er best egnet hos pasienter over 55-60 år. Hos yngre pasienter skjerpet indikasjon, fortrinnsvis panartrose og/eller ben til ben artrose på rtg, i første omgang kan artroskopi være aktuelt ved usikkerhet om artrosegrad eller annen intraartikulær patologi.
  • Hudforhold, arr etter tidligere inngrep, akser, bevegelighet og stabilitet skal anføres i journal når pasienten søkes til kirurgi og gjentas ved mottak.
  • Forhold som tilsier behov for spesielt utstyr (PS femur, stammet tibia og/eller femur, augments, utstyr til fjerning av osteosyntesemateriale) skal avklares og anføres i journal og elektronisk grønnskjema når pasienten søkes til kirurgi.

 

Medial unicondylær protese

  • Kriterier som for totalprotese, men i tillegg må artrosen være isolert medial, fortrinnsvis med ben til ben kontakt, samt velbevart lateral bruskhøyde. Ligamentene må være intakte og det må ikke foreligge generalisert leddsykdom (eksempelvis er ACL skade og leddgikt kontraindikasjon for uniprotese).
  • Noe patellofemoral artrose tillates, men ikke uttalt lateral PF artrose med ben til ben. Evt varusfeilstilling må være korrigerbar og ekstensjonsdefisitt ikke over 10 grader.

 

NB! Behandlingsvalg (totalprotese vs uniprotese vs osteotomi ) skal avklares før pasienten søkes til kirurgi og dokumenteres i journal og påføres grønnskjema.

Prosedyrekoder  

  • NGB 40 Implantasjon av primær totalprotese i kneledd med sement
  • NGB 11 Implantasjon av medial primær delprotese i kneledd med sement
  • NGK 59 Osteotomi i kne eller legg med aksekorreksjon, rotasjon eller forskyvning

Grønnskjema 

  • A.b. profylakse
  • Tromboseprofylakse

Operasjonsteknikk 

Valgiserende tibiaosteotomi

  • Preop planlegges osteotomien på rtg HKA: Finn Fujisawas punkt (62,5% fra mediale begrensing av medale tibiacondyl) hvor Mikulicz linjen skal passere etter osteotomien. Beregn korreksjonsvinkel am Dugdale og beregn kilehøyde = kilebredde x tan(korreksjonsvinkel), husk å legge til for sagbladets tykkelse.
  • Artroskopi i samme seanse kun nødvendig dersom mistanke om annen intraartikulær patologi enn medial artrose/usikkerhet om lateralsiden.
  • Medial opening wedge med Tomofixplate.
  • Vurder bentransplantat fra crista hvis kileåpning oppimot 15 mm.

 

Medial unicondylær protese

Standardvalg er pt Oxford sementert medial uniprotese med Microplasty instrumentarium.

 

Totalprotese

Standardvalg er pt sementert NexGen CR (Cruciate Retaining) totalprotese uten patellakomponent. Ved bakre instabilitet/dysfunksjonelt PCL benyttes PS (Posterior Stabilized) femurkomponent og PS plastinsert på tibia. Ved meget dårlig benkvalitet, større bendestruksjoner/-defekter/-cyster, tidligere fraktur eller osteotomi i proksimale tibia benyttes kort fullsementert eller lengre usementert stamme på tibia.

Oppfølging 

Konservativ behandling

  • Pasienter som vurderes til konservativ behandling skal som hovedregel følges videre hos fastlege og ikke ved Ortopedisk poliklinikk.
  • Ved forverring av symptomer/manglende effekt av konservativ behandling, henvises pasienten fra fastlege for fornyet vurdering mtp operativ behandling.

 

Postoperativ behandling

  • Valgiserende tibiaosteotomi
  • Fri bevegelighet og full belastning fra første dag postop.
  • Kontroll hos operatør på Ortopedisk poliklinikk med rtg HKA 6 mnd postoperativt.
  • Implantat fjernes kun ved plager som kan relateres til metallet og tidligst 1,5 år postop.

 

Kneprotese (total og uni)

  • Ingen restriksjoner og full belastning tillates fra første dag postop.
  • Funksjonskontroll hos fysioterapeut ved Ortopedisk poliklinikk 8 uker posteroperativt.
  • Etter dette videre oppfølging hos fastlege og evt videre kontroll etter henvisning fra fastlege. Dersom pasienten tar direkte kontakt med avdelingen grunnet sårproblemer/mistanke om infeksjon, skal pasienten tilses på liberal indikasjon.

Prognose 

Valgiserende tibiaostetomi

Vil i beste fall fjerne smerter i 5-10 år og dermed utsette tidspunkt for operasjon.

 

Kneprotese

  • For totalproteser er 80-85% meget godt fornøyd med protesen, under 5% prosent er ikke fornøyd. Ca 90% prosent har protesen i behold etter 20 år.
  • For uniproteser er funksjonsnivået sannsynligvis noe høyere enn for totalproteser, men uniproteser har høyere revisjonsrate (ca 20% revidert etter 10 år).