• Crusfraktur (skaft) S 82.2
• Crusfraktur (distal) S 82.3

Kan skyldes vridningsskader med relativt lav energi eller høyenergiskader som gir knusninger og større bløtdelsskader. Kompartmentsyndrom må alltid vurderes, men er uvanlig hos barn og eldre.

• Smerter/ kan ikke belaste benet
• Hevelse over leggen.
• Feilstilling / falsk bevelighet

Tegn på akutt losjesyndrom (compartmentsyndrom)

• Uforholdsmessig sterke, konstante smerter og dårlig respons på analgetika
• Svært uttalt palpasjonsømhet
• Muskulaturen noe hard og spent
• Smertefull muskulatur ved passiv strekk
• Nummenhet mellom 1. og 2 tå (n. peroneus profundus).
• Blek hud distalt (sent symptom)
• Manglende puls distalt (sent symptom)

Røntgen legg H/V

Røntgen skal inkludere kne- og ankelledd.

CT ved mistanke om intraartikulær affeksjon

Konservativ behandling

Vurderes ved

• Dislokasjon < 1/2 benbredde
• Forkortning < 1 cm
• Ingen akse- eller rotasjonsfeil

Pasienten får en høy gipslaske med 30° fleksjon i kneet og 90° i ankelen , overgang til ortose etter ca 4 uker. Det må spesifiseres at pasienten da skal til ortopeditekniker, slik at sekretær kan booke dette til timen.

Uegnet for konservativ behandling

• Nevropati
• Eksem/psoriasis
• Leggsår
• Non-compliance
• Høy risiko for losjesyndrom
• Betydelig overvekt

Operasjonsindikasjon

Proksimale ekstraartikulære crusfrakturer vurderes operert med plate. Det kan være vanskelig å reponere disse godt nok med nagle, og man må i tilfelle vurdere pollerskruer, reposisjon med miniplate eller suprapatellar nagling. Intraartikulære frakturer opereres med plate.

Midskaft fraktkturer: Reamet sperrenagle med statisk sperring. Ream 1 – 1.5 mm over nagletykkelsen. Husk at en tykk nagle gir god stabilitet og reponerer frakturen fint.

Dislale crus: nagle/plate etter frakturens beskaffenhet. Ved kompromitterte bløtdeler bør man avsvelle i ex- fix hvis man planlegger platefiksasjon. Intraartikulære komponenter reponeres eksakt. Distale crusfrakturer kan nagles, plates og opereres med ringfiksatør.

Taler for nagle: ingen intraartikulær affeksjon med mulighet for minst 2 skruer i distalfragmentet.

Taler for plate: Usikkerhet om hvorvidt man får 2 -3 skruer i distalfragmentet. Intraartikulær fraktur.

• Gipslaske NGX 32
• Ortose NGX 31

• Lukket reponering av crusfraktur NGJ 02

• Sperremargnagling NGJ 52

• Flatt bord
• Blodtomhet
• Rtg G-bue
• A.b. profylakse
• Tromboseprofylakse

Leiring av pasienten

• Pasienten leires i ryggleie på karbonbord. Karbontrekant for å oppnå fleksjon av kneet.
• Vask begge bena slik at man lettere kan vurdere rotasjonsfeil ved å sammenlikne sidene med 90° fleksjon i hofte og kne.

Tilgang

• Sideplan: Entrypunnktet er fremre hjørne av tibiaplatået, i flukt med skaftet.
• Front: entrypunkt ved laterale del av tibia eminensen.

Reponering og preparering av kanalen

• Etter evt oppsyling settes ledepinne og man åpner kanalen med åpningsreamer. Bruddet reponeres og ledepinnen føres ned i skaftet og distalfragmentet. Måle lengden for naglen. Pass på at ledepinnen står litt lateralt i frontplan distalt og sentralt i sideplan.
• Rear så opp 1-1,5 mm mer enn nagletykkelsen. Tykk nagle gir best stabilitet og reposisjon.
• Naglen føres ned og det sperres statisk med to skruer proksimalt og distalt.
• Ved karskade setter man naglen ned først, reparerer så karskaden, for til slutt å sette sperreskruene.

Ved distale tibiafrakturer, særlig ved komminusjon, kan platefiksasjon av fibula redusere muligheten for valgusfeilstilling. Enkle fibulafrakturer platefikseres før tibia nagles. Er det komminusjon av fibula stabiliseres tibia før fibula deretter fikseres med overbroende plate.

Akutt losjesyndrom / compartmentsyndrom

• Reaming vil øke trykket i losjen slik at det vil være høyere rett etter naglen er satt inn enn på postoperativ enhet.
• Regional anestesi vil maskere losjesyndrom og skal i utgangspunktet ikke brukes.
• Kliniske symptomer, som sterke smerter med dårlig respons på analgetika, veier tyngst i vurderingen av evt. fasciotomi, trykkmåling er et supplement.
• Et farlig høyt losjetrykk kan estimeres ved ∆P (drivtrykket) eller som absolutt trykk. Avdelingen har ∆P som standard.
• Preoperativt diastolisk trykk brukes som en guide for å regne ut drivtrykket (∆P).
• ∆P = diastolisk trykk - losjetrykk.
• Er ∆P, differansen mellom diastolisk blodtrykk og losjetrykket, mindre enn 30 mmHg bør man vurdere fasciotomi, indikasjonen er absolutt ved 20 mmHg.

Abolutt trykkgrense

• Losjetrykk > 30 mmHg over i 30 min. hos komatøse og barn
• Losjetrykk > 40 mmHg over i 30 min. hos voksne

Dersom trykkmåler ikke er tilgjengelig bør fasciotomi utføres basert på skademekanisme og smertenivå.

Pasienten skal tilses postoperativt for å vurdere evt. utvikling av losjesyndrom.

Dette skal journalføres slik at vaktteamet har denne informasjonen tilgjengelig.

Konservativ behandling

Pasienten får en høy gipslaske med 30° fleksjon i kneet og 90° i ankelen , overgang til ortose etter ca 4 uker. Det må spesifiseres at pasienten da skal til ortopeditekniker, slik at sekretær kan booke dette til timen.

Postoperativt

• Brudd som er stabile etter fiksasjon hos pasienter med god benkvalitet tillates full vektbelastning.
• Brudd ved usikker stabilitet skal kun fotavvikle første 8 uker.
• Suturer fjernes hos fastlege etter 2 uker.

Kontroll ved ortopedisk poliklinikk med røntgen 8 uker postoperativt.

Mulige komplikasjoner/senfølger er

• Infeksjon
• Malalignment/malunion
• Non-union
• Nerveskade
• Karskade