• Crusfraktur (skaft) S 82.2
• Crusfraktur (distal) S 82.3

• Det tredje mest vanlige bruddet hos barn (15 % av alle barnebrudd).
• Gutter er overrepresentert og gj. snitt alder er 8 år.
• Hos småbarn er skademekanismen oftest lavenergi fall og vridningstraumer.
• Hos eldre barn og ungdom skyldes det oftest direkte traumer eller påkjørsel av bil.

• Smerter/ kan ikke belaste benet
• Hevelse over leggen.
• Feilstilling / falsk bevelighet
• Smertefull bevegelse av ankelen, særlig dorsalfleksjon

Losjesyndrom må alltid vurderes, men er uvanlig hos barn. Tegn på dette er

• Uforholdsmessig sterke, konstante smerter og dårlig respons på analgetika
• Svært uttalt palpasjonsømhet
• Muskulaturen noe hard og spent
• Smertefull muskulatur ved passiv strekk
• Nummenhet mellom 1. og 2 tå (n. peroneus profundus).
• Blek hud distalt (sent symptom)
• Manglende puls distalt (sent symptom)

Røntgen legg H/V

Torsjonskreftene som oftest virker hos småbarn gir spiral- eller skråfraktur. 1/3 har også fibulafraktur.

CT ved mistanke om intraartikulær affeksjon

Konservativ behandling

Vurderes ved

• Barn < 8 år: Varus/valgus < 10°
• Barn ≥ 8 år: Varus/valgus < 5°
• Barn < 8 år: Forkortning < 1 cm
• Barn ≥ 8 år: Forkortning < 5 mm
• Barn < 8 år: Rotasjon < 10°
• Barn ≥ 8 år: Rotasjon < 5°
• Rekurvasjon < 5° (større gir hyperekstensjon i kneet og haltende gange)
• Dislokasjon < 1/2 benbredde

Remodelleringsevnen avtar med økende alder, særlig i proksimale del av diafysen. Rotasjonsfeil remodelleres ikke.

Barnet får en høy gipslaske med rundt 30° fleksjon i kneet og 90° i ankelen.

Tilstrebe noe valguspress i leggen ved intakt fibula.

For å unngå rekurvasjon ved distale frakturer kan man la ankelen stå i 20-25° plantarfleksjon de første 2 ukene, til bruddet blir seigt.

Spesielle brudd

Skade på proksimale fyseskive

Den proksimale fysen er beskyttet av ligamenter og fibula så skade her er sjeldent (< 1% av alle fyseskader hos barn). Sees hyppigst hos gutter i alederen 11-14 år, etter hyperekstensjonstraume. Dislokerte brudd kan være kombinert med kar/nerve-skade.

• Udislokerte brudd tilheler i løpet av 3-4 uker med gips.
• Dislokerte brudd behandles med lukket reposisjon og høy gips i 4 uker.

Ingen idrett på 4 måneder.

Avulsjon av tuberositas tibia

Skyldes oftest fall/landing der quadriceps kontraheres mens kneet samtidig flekteres. Smertene er størst rundt apofysen anteriort.

• Udislokerte brudd kan behandles med høy gips på ekstendert kne i 6 uker.
• Dislokerte brudd skruefikseres.

Operasjonsindikasjon:

• Ved feilstilling ut over det overnevnte bør barnet opereres.
• Immobiliseres i mellomtiden med en gipslaske.

TEN-nagle

Kirurgisk førstevalg ved de fleste crusfrakturer hos barn < 50 kg

Ekstern fiksasjon

Alternativ ved bløtdelsskader og/eller brudd der knusning gjør det vanskelig å opprettholde lengden.

Margnagle

Skaftfrakturer hos barn som nærmer seg modent skjelett

Platefiksasjon

Brudd med uttalt knusning som ikke er lengdestabile, og brudd lengs proksimalt/distalt.

• Gipslaske NGX 32
• Ortose NGX 31
• Lukket reponering av crusfraktur NGJ 02
• TEN-nagle NGJ 52

• Flatt bord
• Blodtomhet
• Rtg G-bue
• A.b. profylakse

To TEN-nalger føres inn i margkanalen via den proksimale eller distale metafysen.

Akutt losjesyndrom / compartmentsyndrom

• Mindre hyppig hos barn enn hos voksne, sees hos rundt 5%. Kliniske symptomer, som sterke smerter med dårlig respons på analgetika, veier tyngst i vurderingen av evt. fasciotomi, trykkmåling er et supplement.
• Et farlig høyt losjetrykk kan estimeres ved ∆P (drivtrykket) eller som absolutt trykk. Avdelingen har ∆P som standard.
• Preoperativt diastolisk trykk brukes som en guide for å regne ut drivtrykket (∆P).
• ∆P = diastolisk trykk - losjetrykk.
• Er ∆P, differansen mellom diastolisk blodtrykk og losjetrykket, mindre enn 30 mmHg bør man vurdere fasciotomi, indikasjonen er absolutt ved 20 mmHg.

Abolutt trykkgrense

• Losjetrykk > 30 mmHg over i 30 min. hos komatøse og barn
• Losjetrykk > 40 mmHg over i 30 min. hos voksne

Dersom trykkmåler ikke er tilgjengelig bør fasciotomi utføres basert på skademekanisme og smertenivå.

Pasienten skal tilses postoperativt for å vurdere evt. utvikling av losjesyndrom.

Dette skal journalføres slik at vaktteamet har denne informasjonen tilgjengelig.

Konservativ behandling

Kontroll med røntgen etter èn og to uker. Deretter hver 4. uke, men avhenger av alder.

• Komplette brudd med intakt fibula tenderer til å tippe i varus fordi musklene i fremre losje trekker på proksimale fibula mens den intakte fibula hindrer valgus. Gipsen bør formes med noe valguspress.
• Brudd som også omfatter fibula tenderer til å tippe i valgus og rekurvatum grunnet drag fra de sterke musklene i fremre og laterale losje.

Ved skråfrakturer hos barn ≥ 8 år kan det være nødvendig med ukentlig røntgen de første 4 ukene grunnet fare for feilstilling.

Barn i skolealder kan vurderer for ortose etter 2-4 uker med gips. Ortosebehandling krever også at barnet belaster benet med hjelp av krykker, og vil ikke lykkes om ortose brukes som en gips.

Ved stabile brudd og brudd som er tilstrekkelig stabile kan man vurdere å skifte til lav gips.

Enkle buckle-frakturer hos de minste tilheler i løpet av 4 uker og trenger kun 2-3 uker med gips.

De fleste komplette brudd tilheler i løpet av 6-12, avhengig av alder.

Postoperativ behandling

Gipses i 2 uker postoperativt.

Tverrfrakturer og korte skråfrakturer er etter dette stabile nok til at barnet kan vektbelaste. Barn med knusning i frakturen bør avlaste.

De fleste komplette brudd tilheler i løpet av 6-12, avhengig av alder.

TEN-naglene fjernes elektgivt på dagkirurgen etter 6-9 månedeer

Mulige komplikasjoner/senfølger er:

• Skade på fyseskiver
• Malalignment/malunion (oftets varusfeil)
• Non-union er sjeldent hos barn
• Nerveskade
• Karskade