Patellarseneruptur

23.05.2023Versjon 1.0Forfatter: Per-Henrik Randsborg

Diagnosekoder 

Patellarseneruptur S 76.1

Bakgrunn 

  • Skyldes oftest fall på noe flektert kne.
  • Mindre vanlig enn quadricepsseneruptur.
  • Vanligere blant barn og unge enn voksne.
  • Patellarsenen er et ligament, og med tregere tilheling enn quadricepssenen

Kliniske funn 

  • Smerter og hematom over senen
  • Søkk distalt for patella, som er trukket noe proximalt
    • (sammenlign patellas høyde med frisk side!)
  • Manglende ekstensjonsevne, testes ved at
    • Pasienten løfter strakt ben fra underlaget, og pasienten ekstenderer kneet sittende på kanten av undersøkelsesbenken.
    • Partielle skader er sjeldne men forekommer. Ekstensjonsevnen er da svekket men intakt

Radiologiske undersøkelser 

Røntgen kne H/V

Diagnosen er i hovedsak klinisk, og røntgen taes for å utelukke fraktur.

 

Man ser etter

  • Skjelettskade på patella
  • Høytstående patella (patella alta) fordi quadriceps trekker patella oppover.

 

MR er sjeldent nødvenig, men kan være til hjelp ved tvil om diagnosen. Denne måi så fall taes i løpe av få dager for å unngå forsinket diagnose og behandling.

Behandling 

Operativ behandling

  • Skaden skal alltid opereres.
  • Pasienten bør i påvente av operasjon få adekvat smertelindring.
  • Kodein/tramadol i kombinasjon med paracetamol er oftest tilstrekkelig.
  • Gips er ikke nødvendig.

Prosedyrekoder  

  • Reinserering av patellasene NGL 49
  • Osteosyntese av patellafraktur med cerclage NGJ 40

Grønnskjema 

  • Ryggleie flattbord
  • A.b. profylakse
  • Tromboseprofylakse

Operasjonsteknikk 

Midltlinjesnitt over patellasenen. Hematom evakueres og senen rekonstrueres, eventuelt med 3 suturankre (eller borretuneller) dersom rupturen er nær patella eller tub. tibia.

 

Suturen beskyttes deretter med en sirkel-cerclage som borres gjennom tibia (evt festes i en skrue) og føres over øvre pol av patella (under quadricepssenen).

 

Anlegge gips på stue, ortose før utskrivelse.

 

Sutur og cerclage strammes med 45° fleksjon i kneet.

 

NB: Dersom cerclagen blir for stram er det ikke mulig å bøye kneet og man risikerer patella baja. Test fleksjon peroperativ. Husk at Insall Salvati ratioen skal være 1.

Oppfølging 

  • Fragmin første 10 dager postoperativ. Suturer fjernes hos fastlege etter 2 uker.
  • Reparasjonen må beskyttes i 8-10 uker i en leddet ortose.
  • Aktiv styrketrening må utsettes til 8 uker.
  • Uke 0-4: Låst i ekstensjon
  • Uke 4-8: 0-45°.
  • Uke 8-12: 0-90°.

 

Kontroller

  • 4 uker på teknikklista for å låse opp ortosen til 45 grader/sjekke sår
  • 8 uker hos fysioterapeut (starte rehabilitering)
  • 12 uker hos operatør

 

Cerclagen må som regel tas ut, men man bør vente minst 3 mnd. Dette gjøres på DKS.

Prognose 

  • Infeksjon, DVT, sårruptur er uvanlig men forekommer.
  • Det tar lang tid å bli bra, opp til et år, og et godt resultat avhenger av god aktiv rehabilitering etter at ligamenetet er grodd.
  • Cerclagen må som regel taes ut etter 3 mnd. Den kan ofte ryke, og den kan gi smerter.
  • Fremre knesmerter er vanlig, og kan vedvare. Noen pasienter klarer ikke å stå på kne senere pga smerter eller pga problemer med dyp fleksjon.
  • Noen grader ekstensjonsdeficitt er også vanlig.
  • Patellaseneruptur er en alvorlig kneskade, og pasienten bør informeres så tidlig som mulig i forløpet om dette.