• Fersk meniskskade S 83.2
• Degenerativ meniskruptur M 23.2

• Meniskader er i utgangspunktet enten degenerativt eller traumatisk betinget.
• Traumatiske rupturer er vanligst hos yngre , mens degenerative er vanligst hos middelaldrende og eldre.
• Traumatiske rupturer forekommer hyppigst etter vridninger/rotasjonstraumer, men også ifbm fleksjons- og ekstensjonstraumer.

• Smerter i aktuelle leddspalte, spesielt ifbm belastning
• Hydrops kan forekomme, men er langt fra obligat
• Låsninger kan oppstå.
• McMurray og Appleys test er usikre.
• Distinkt ømhet i leddspalte er enklere og minst like pålitelig som tester
• Ekstensjonsdefisitt (låst kne) gir mistanke om innslått menisk.

Rtg kne H/V

Rtg for å utelukke skjelettskade/annen patologi.

MR kan være nyttig ved traumatiske rupturer hvis tvil om diagnose men er sjelden indisert ved degenerative rupturer.

NB! Det er pasientens plager som er avgjørende for valg av behandling og ikke MR-funn.

Konservativ behandling

• Pasienter med degenerative meniskrupturer uten betydelige mekaniske plager skal behandles konservativt i regi av primærhelsetjenesten med fysioterapiveiledet treningsterapi.
• Pasienter med terapisvikt etter 3-6 måneder gjennomført systematisk treningsterapi og /eller betydelige mekaniske plager kan tilbys artroskopi, men prognosen er usikker og pasienten må informeres om dette.

Operasjonsindikasjon

• Pasienter med låst kne/svært hyppige låsninger og mistanke om innslått menisk bør opereres snarlig som ø-hjelp, fortrinnsvis på dagkirurgisk ø-hjelp program ila 1-2 uker, evt SOP. Pas. får krykker og skal ikke vektbelaste frem til operasjon.
• Pasienter med plager av en slik grad som tilsier kirurgi, men med sjeldne låsninger eller kun smerter søkes inn elektivt på DKS
• Mindre traumatiske rupturer med fravær av mekaniske plager og lette/moderate smerteplager kan også forsøkes behandlet konservativt med ekspektans.

Erfaren artroskopør med erfaring med menisksutur skal være tilgjengelig for å bistå ved disse inngrepene.

• Artroskopisk menisksutur NGD 21
• Artroskopisk meniskreseksjon NGD 11

• Skopileie
• Blodtomhet
• Tromboseprofylakse

Det er menisken og rupturens beskaffenhet som bør være avgjørende for om det skal gjøres sutur eller reseksjon. Symptomvarighet og pasientens alder er ikke avgjørende, men tas med i vurderingen. Jo yngre pasient, jo mer liberal bør man være med sutur.

I utgangspunktet benyttes all-inside sutur i bakhorn, inside-out sutur i corpus og outside-in sutur i forhorn. For rotavulsjoner benyttes sutur gjennom borrehull

Konservativ behandling

Pasienter som vurderes til konservativ behandling skal som hovedregel følges videre hos fastlege og ikke ved Ortopedisk poliklinikk. Ved forverring av symptomer/manglende effekt av konservativ behandling, henvises pasienten fra fastlege for fornyet vurdering mtp operativ behandling.

Postoperativ behandling

• Meniskreseksjon
• Avlaste med krykker i 3-5 dager, deretter fri mobilisering og belastning til smertegrense og gradvis retur til normal aktivitet. Ikke rutinemessig kontroll på ortopedisk poliklinikk.

Menisksutur

Kan individualiseres ut fra rupturens størrelse, beliggenhet og fiksasjon. En stor suturert bøttehankruptur som omfatter bakhorn og corpus bør delavlaste på strakt ben i 6-8 uker og ROM 0-90. Unngå dype knebøy, huksitting ol i minst 3 mnd, samt unngå kontakt- og vridningsidrett i 4-6 mnd. Det samme gjelder for rotavulsjoner, mens for mindre omfattende og mer stabile rupturer kan restriksjonene liberaliseres. Store suturerte bøttehankrupturer og rotavulsjoner bør følges hos fysioterapeut lokalt og kontroll på Ortopedisk poliklinikk hos ortoped eller fysioterapeut etter ca 3 mnd, mens mindre og mer stabile rupturer trenger ikke kontrolleres hos oss.

Prognosen etter sutur eller reseksjon av traumatiske rupturer er god, men pasienten må forvente en viss grad av plager i lengre tid etter inngrepet. Suturerte menisker kan få reruptur. Prognosen etter reseksjon av degenerative rupturer er usikker og pasienten bør informeres om dette.

Meniskreseksjon gir risiko for artroseutvikling.