M24.1 Brusklidelse i kne

• Det pågår to store RCTer på bruskskader i kne hos pasienter i alderen 18-50 år.
• Ta kontakt med Randsborg/Årøen eller forskningskoordinator Heidi Hanvold.

Isolerte bruskskader i kne skyldes som regel et traume, enten i forbindelse med en patellaluksasjon eller ved vridningstraume der femurkondylene vris ned i tibiaplatå.

Vanligste lokalisasjon er femurkondylene etterfulgt av troklea og patella

• Hovedsymptomene er smerter, intermitterende eller kronisk hydrops og av og til opphakninger, men ekte låsninger er uvanlig og skyldes da som regel et løst fragment eller samtidig meniskruptur.
• En vanlig kneundersøkelse hører med, inkludert test av korsbånd og patellastabilitet.
• Lysholm score bør tas for å sondere pasientens grad av plager.

Røntgen kne H/V

• Stående av begge knær i Synaflexramme.
• Man vurderer graden av artrose, dette har betydning for operasjonsvalg.

MR av kne for å se etter lokalisasjon og størrelse på lesjonen, samt andre samtidige kneskader som korsbånd og menisk.

Brusklesjonen klassifiseres etter dybde (ICRS) og størrelse (areal).

HUSK å fylle ut skjema til bruskregisteret!

Konservativ behandling

Egentrening (styrkende kneøvelser)

Fysioterapi (NCP har utviklet et eget fysioterapiprogram for bruskskader i kne som består av tre faser. De fleste pasienter blir bedre av fokusert opptrening.

Fase 1 – Akuttfasen (accomodation)

• Redusere smerte og hevelse, øke bevegelighet, få quadricepskontroll og innøve god gangteknikk med krykker.

Fase 2 - Rehabilitering

• Pasienten skal trene hos fysioterapeut minst 2 ganger pr. uke, i tillegg til 1-2egentreningsøkter. Sykling på ergometersykkel. Kardiovaskulær trening, progressive styrkeøvelser og nevromuskulær trening.

Fase 3 – Tilbake til aktivitetsnivå/idrett

• Pasienten skal trene hos fysioterapeut minst 1 gang pr. uke, i tillegg til styrketrening på egenhånd 2-4 ganger pr. uke. Kardiovaskulær - og nevromuskulær trening kan utføres daglig. Det er viktig med individuell tilpasning.

Individuell tilpasning er viktig.

Operativ behandling

• Alder < 50 år,
• Lysholm score < 75
• Stabilt kne (ikke korsbåndsskade)
• Normale akser
• God ROM (5-115 grader)
• Motivert pasient (det krever intens og aktiv rehabilitering)
• Ingen artroseforandringer på vanlig rtg.

• NGF 31 Artroskopisk reseksjon av leddbrusk i kne
• NGN49 Transplantasjon av brusk til kne
• YNA20 Uttak av brusk for transplantasjon
• ZZG00 Brusktransplantasjon

• Ryggleie med knestøtte
• A.b. profylakse (se under)
• Blodtomhet
• Tromboseprofylakse

Det er fire aktuelle operasjonsmetoder for isolerte bruskskader i kne med symptomer:

Debridement og opprenskning.

• Dette gjøres artroskopisk. Bruskkanten renskes og stabiliseres, gjerne med RF-ablasjon og ring-curette, evt shaver. Løse biter fjernes. Resten av leddet ses over. Deretter målrettet opptrening (overnevnte fysioprogram).
• Ingen antibiotika/trombose profylaske.

Mikrofraktur

• For lesjoner som er mindre enn 2 kvadratcentimeter kan mikrofraktur være aktuelt. Her syles lesjonen opp med Steadman-syl slik at multipotente celler fra kondylen kan danne en ny brusk og dekke defekten.
• Ingen antibiotika/trobose profylaske.

NB det pågår en RCT for å undersøke effekten av mikrofraktur.

Bruskcelletransplantasjon.

• For større lesjoner (over 2 kvadratcentimeter): Celler høstes fra et ikke-vektbærende område i notchen og dyrkes i to uker på Rikshopsitalet. Deretter inplanteres det under åpen prosedyre på SOP, og sprøytes inn under en kollagenmembran. Deretter følger en lang og intens opptrening.

NB det pågår en RCT for å undersøke effekten av bruskcelletransplantasjon.

Mosaikkplastikk

• En sylinder med frisk brusk og ca 15 mm benvev stanses ut fra ikke vektbærende del av kneet og implanteres over bruskdefekten. Denne metoden egner seg for små lesjoner, og er også brukt som salavge procedure etter mikrofraktur/OCD operasjoner.
• Antibiotikaprofylakse Kloksacillin.

• Oppfølgingen etter operasjon er som ved konservativ behandling; langvarig fokusert styrketrening.
• De første ukene er det fokus på passiv ROM, og deretter trening. Ikke vektbæring de første uker. Pasientene følges opp individuelt, avhengig av type operasjon størrelse og lokalisasjon på skaden.

Infeksjon og DVT er uvanlig, og risikoen er størst ved bruskcelletransplantasjon.

Bruskskader i kne er en alvorlig kneskade og pasienter med slike skader kan ha symptomer på samme nivå som pasienter som meldes opp til kneprotese. Behandlingen er alltid langvarig, og krever stor innsats fra pasienten med trening.

Man kan ikke regne med å få et normalt kneledd, men med bruskkirugi håper og regner vi med å løfte pasientens Lysholm score opp til rundt 75, som vi anser som et godt resultat. På sikt kan det være behov for andre inngrep.